Artikel nr 16 fra blad nr 4-1999
Emne: Barnelærdommen
Fadervår fra katekismen - Dei 7


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Kjell Dahlene

Og led oss ikke inn i fristelse 

Vi lever i en verden full av fristelser. Det forteller oss tydelig at vi er på fiendens område og beveger oss i et farlig terreng. Derfor har Jesus lært oss å be denne bønnen. 

Luther sier: Gud frister ganske visst ingen, men vi ber i denne bønn at Gud må bevare oss og holde oss oppe, så djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss og foførre oss til vantro, fortvilelse og andre store synder og laster, men at vi, som vi blir fristet på den måten, likevel til sist må seire og holde fast på seiren. 

Leder Faderen inn i fristelse? 

Et av de store tankekors denne bønnen stiller oss overfor, er: Kan Gud lede inn i fristelse og er det virkelig nødvendig for oss å be ham om å la være?

Det er vanskelig å få klarhet i alle sider av dette vanskelige spørsmål, men vi må holde fast på noen evige sannheter. 

Å være menneske er å kunne fristes 

Da Gud skapte mennesket i sitt bilde og satte det inn i skaperverket, plasserte han det i en verden hvor det onde allerede eksisterte. Mennesket måtte møte det onde og det ville derfor settes på valg og kunne fristes, men Gud begrenset fristelsenes omfang i Edens hage. Blant alle træme i hagen, var det bare ett som ble nektet dem. 

Evnen til å velge hører med til menneskets adelskap og med valg hører fristelse. Djevelen fristet Eva og fallet ble en realitet. 

Fordi Jesus var sant menneske måtte han møte fristelsene. Han ble av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Matt 4:1f. Denne fristelsen var villet av Gud. Ikke for å føre til synd, men til seier. 

Etter syndefallet er fristelsene blitt mer omfattende og vi møter dem på langt flere plan. Fristelsene setter fortsatt mennesket på valg og viser at det er Gud som har satt det inn i verden. Samtidig må vi klart holde fram at... 

Fristelsene kommer ikke fra Gud 

Ingen som blir fiistet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Jak 1:3 

Hva er det Herrens bror, Jakob vil si med dette? Ingen må bruke det at han blir fristet som en unnskyldning til å gi etter for fristelsen. Fristelsen har sitt opphav i ondskapen og har forførelsen som mål. Fristelsens siktemål .er fall, ødeleggelse og fortapelse. 

Slikt kommer aldri fra Gud. Han er all god gaves giver. 

Gud tillater fristelser 

I Bibelen har fristelser og prøvelser mange likhetstrekk. Likevel er det en avgjørende forskjell. Djevelen frister de troende, og Gud tillater det for å prøve Guds folk. Djevelen sikter på fall. Guds mål er at den troende skal vokse i tro og erkjennelse. De skal lære seg selv å kjenne og ikke minst Guds kraft, omsorg og nåde. 

Djevelens fristelser sikter dypest sett på å få oss bort fra Gud. De prøvelser Gud sender i vår vei skal føre oss dypere inn i hans samfunn. Djevelen angriper manglene i våre liv for å rive oss i stykker. Gud vil gjennom prøvelsene lege, styrke og gjenreise. 

Abraham ble satt på en hard prøve da han skulle gå til Moria for å ofre sin sønn, Isak. 1 Mos 22:1f. Israels folk opplevde at Herren prøvde dem gjennom ørkenvandringen. De gjorde dyrebare erfaringer i den tiden. Se 5 Mos 8:2-5. 

Når Gud prøver et menneske, vil han skape den hellige frykt, som er et vern mot synden. 2 Mos 20:20. 

Alt som skal møte et troens barn her i denne verden har et positivt sikte fra Guds side. Han vil prøve hjertene, kjærligheten til ham, om vi er helhjertet eller halvhjertet. 5 Mos 13.3. Han vil prøve ektheten av vår tro og lydigheten mot Kristi evangelium. 2 Kor 9:13 

Fristelsene er mangeartet og vet å angripe et menneske på deres svakeste punkter. Noen blir fristet til luksus, andre til slarv. Noen blir fristet til selvopptatthet, andre til selvforakt. Noen blir fristet til utsvevelser, andre til selvgod fromhet. 

Når Herren Jesus har lært oss å be denne bønnen, er det ikke for å holde alle slags fristelser og farer borte for oss. Men vi ber om at ikke fristelsen må slippe til i oss, ikke få makt over oss. Det er stor forskjell på å møte fristelsen og å søke fristelsen eller være åpen for fristelsen. I bønnen lukker vi døren igjen og gir Gud tøylene slik at han kan lede. 

Fristelsens kilder 

Fra gammel tid har det vært vanlig å tale om tre kilder til fristelsene. 

Djevelen frister 

Djevelen fører en aktiv kamp mot troens barn. Jesus sier til Peter: Se, Satan krevde å få deg i sin vold for å sikte deg som hvete. Luk 22:30. Han er vår motstander under alle forhold. Satan hindret oss, sier Paulus. 1 Tess 2:18 

Djevelen kommer både som en brølende løve og en lysets engel. Alltid kommer han med sitt bedrag og sin forførelse. Han vil vekke skrekk og frykt, men bruker også list og mange snarer. 

Her ber vi om at Vår Far vil lede oss gjennom dette farlige terrenget. Med vår hånd i hans hånd står vi djevelen i mot og er faste i troen. 1 Pet 5:8. Under hans ledelse opplever vi seieren. Vær derfor Gad undergitt! Men stå djevelen irnot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gad, så skal han holde seg nær til dere. Jak 4:7-8 

Verden frister 

Denne verden ligger i det onde. Giften i tiden vil møte en kristen og skape grunnlag for mange fristelser. Det er fristelser både i gode kår og trange kår, i lykke og i ulykke, i framgang og i nederlag. 

Jeriko var en fare for Israels barn også etter at den var beseiret. Slik er verden full av fristelser for Guds barn. De fleste kommer gjennom våre venner og kjente eller i tilknytning til de steder vi oppholder oss. Derfor må vi alltid våke. Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke. Ord 1:10 

Verdens fristelser kommer til oss gjennom våre øyne og våre ører. Avgudene var Israels store fare. Tidens guder er vår. Tankene i tiden, ideologiene, problemstillingene og interessene i denne verden, er guder i en gudløs tid. Det er opprør mot Gud. Mennesker blir guder og menneskers tanker får guddommelig autoritet og bestemmer livet. De bryter med Guds bud og ordninger. Lystene blir veivisere i livsførselen. Ingen ting er urent for den urene. Overalt møter våre øyne og ører synden, lasten, opprøret mot Gud. De ugudelige setter snare for meg, sier salmisten. Sal 119:110. Derfor trenger vi våkne vakter ved våre øyne og ører. Fristelsene må ikke få fange vårt sinn og hjerte. 

Peter ønsket ikke å fornekte Jesus, men han oppholdt seg der Kristushatet regjerte. Ganske uforberedt møtte han denne situasjonen og opplevde: Menneskefrykt fører i snare/ Ord 29:25. Når vi ber: Led oss ikke inn i fristelse, må vi våke så Vi ikke selv leder oss inn i  fristelse. Herren advarer oss mot å gi avskyelige avguder rom i vårt hjerte og sette det som er en fristelse for en for sine øyne. Esek 14:4. Vi må sky alt som kan skade oss. Omgivelsene kan føre oss til fall. Lesing kan vekke urenhet eller forføre. Se ikke på det som vekker det syndige begjær. Salmisten vil være oss til hjelp: Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov... Sal 1,1-2. 

Når vi oppsøker fristelsen, tråkker vi langt inn i fristelsens snare og blir et lett bytte. 

Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 1 Tim 6:9. 

De stedene hvor fristelsene møter oss, må vi unngå og være våkne. Det er ikke feigt å flykte fra fristelsene, men det eneste rette i troens kamp. Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! 2 Tim 2:22 

Gjennom bønnen «Led oss ikke inn i fristelse», blir vi ledet av ham som sier: Jeg har overvunnet verden! Joh 16:33 

De aller mest nærgående fristelsene møter oss fra... 

Vår egen syndige natur 

Fristelsene kommer fra vårt indre, vår syndige natur Verste fienden bær du djeg i din eigen barm..

Fra vårt urene hjerte kommer et hav av synder og med dem mange fristelser. Synden ligger på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal være herske over den. 1 Mos 4: 7. 

De syndige lystene som bor i et menneske, eier en fryktelig ødeleggende kraft. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. Jak 1,14-15 

Lystene er lett antennelige. Urene tanker, drømmer og fantasier vil ta styringen. Den syndige natur elsker synden i dens mange variasjoner. Den blir smigret av de dårligste instinkter, elsker det som tilslører sannheten, biter lett på misunnelse og bitterhet og griper med begjær stolthet, egenrettferdighet og selvhevdelse. Fristelsene på hjemmebane kan stå ganske tett. 

l kampen mot disse fristelsene blir en utsatt for et regn av brennende piler fra djevelen eller en blir kastet inn i anklagenes stormvær. De vil berøve oss gleden og frimodigheten. 

I denne nød får vi be denne bønnen og overgi ledelsen i Guds hender. Fristelsenes kraft blir brutt og fristelsenes dører blir lukket. Det Herren gir, gir ikke næring til fristelsene fra syndige natur. 

I Faderens ledelse 

Kraften i fristelsene er sterkere enn oss. Vi trenger hjelp. De som tidligere har kjempet troens kamp, har gitt oss klare vitnesbyrd. Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye. Sal 32,28. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. Sal 73:24 

Herrens ledelse og råd vil lede gjennom fristelsen og ut av fristelsen. Den som er i Hans hånd, møter bare den fristelse som er tilpasset den åndelige situasjon. Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. 1 Kor 10:13. 

Herren vil gå med 

Herren vil selv gå med i fristelsens ildovn. Han kjenner fristelsene fordi han selv har kjempet seg gjennom dem. Han er vår kjentmann og kommer oss til hjelp. Gjennom ild og vann er han med. For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Heb 2: 18 

Når fristelsene stormer oss i møte, er vi ikke alene. Herren er i og over fristelsene. Det er ikke fristeren som er den sterkeste, som har makten. Han er underlagt ham som har all makt i himmel og på jord. Det er en stor trøst.