Artikkel nr 01 fra blad nr 5-1999
Emne: Leder
Trenger vi et myndig lekfolk?
Av Olav Hermod Kydland.

Vi lever i en oppjaget og vanskelig tid hvor nye ideer og uttrykksformer kommer i fokus og forandringer skjer i høyt tempo på nesten alle områder, også innen kristenheten. Alt skal være så moteriktig og passe inn i dagens virkelighet. Derfor kan en gjerne stille spørsmålet: Trenger vi et myndig lekfolk lenger? Det var nok bra i tidligere tider, men trenger vi det i dag?- Vi vil komme med noen synspunkt i den forbindelse. De fleste av den eldre generasjons kristne ble født inn i vekkelse. Guds ord lød klart ved Den Hellige Ånds kraft til oppgjør, syndenød, omvendelse og frelse. De fleste forkynnerne som opplevde vekkelse, var lekfolk som Herren hadde fått utrustet og gitt nådegaver til å forkynne evangeliet. I dag hører vi dessverre ikke så mye tale om vekkelse og nytt liv, men Gud være takk at noen blir lagt til den kristne forsamling fremdeles. I vår forvirrede tid trengs det virkelig en klar forkynnelse og en bibelsk veiledning både for unge og eldre. Dette er kanskje enda viktigere enn før, siden bibelkunnskapen er svakere og tidsånden sterkere. Hvordan står det så til i de kristne forsamlingene i landet vårt? Det varierer nok en god del, men en må anta noe er preget av åndelige mangelsykdommer. Forsamlingene blir nemlig slik som forkynnelsen er, og forkynnelsen er flere steder svak. Det trengs en ny besinnelse på Guds hellige ord. Bibelen skal være rettesnor for tro, lære og liv (og bekjennelsesskriftene avledet norm). Den skal ikke omtolkes eller borttolkes som vi ser flere eksempler på. Nei, vi trenger et lekfolk som lever i samfunn med Jesus Kristus, og som har tillit til Guds ord, og som i både tanker, ord og gjerninger vil la seg prege av det. De som lever sammen med Jesus og blir preget av han, får Kristi sinn. Ønsket er at evangeliet må nå til andre, både i vårt land og andre land. Ikke alle skal være predikanter, eller reise ut som misjonærer, men alle kan være med i bønn og offer. For å nå videre ut, både til unge og eldre, trenger en et pålitelig og bevisst lekfolk som er villig til å yte noe for Guds rikes sak. I denne tid trenger vi også åndsfylte kristne, både kvinner og menn, som kan stå opp mot alle lærdomsvær og forvirring som vil føre mennesker bort fra Gud. Bedehusfolket trenger ikke underholdning med drama, dans og larmende musikk. Disse virkemidler skaper ofte fremmede tanker, assosisiasjoner og følelser som leder bort fra Skriftens sentrale budskap om synd/nåde og et nytt liv. Bare den sang og musikk som skaper konsentrasjon om Ordet og tjener til oppbyggelse, hører heime på bedehuset. Dette må også de unge læres opp til å forstå. Mer enn noen gang trenger vi et lekfolk som kan bedømme og vurdere forkynnelsen, om den er i samsvar med Bibelen. Spesielt viktig er det at falsk lære blir påvist og avvist. Angående dette sier Bo Giertz: "Falsk lære er farligere enn grove synder og laster, for den som lever et lastefullt liv, pleier å vite at han synder, men den som er forvillet ved falsk lære, tror at alt er vel, selv om han er på vei mot fortapelsen". At biskoper, flere prester og lekfolk for eksempel går inn for at praktiserende homofile kan vigsles til kirkelige stillinger, er skremmende og et tegn på frafall fra Gud. For at ikke dette skal bre seg til bedehuset, trenger en å praktisere både læretukt og kirketukt. Derfor må lekfolket holde fast ved Calmeyergatelinjen, og ta avstand både fra vranglæren og vranglærerne. La oss derfor slå fast at vi trenger et myndig lekfolk i dag mer enn noen gang. Vi trenger et myndig åndsutrustet lekfolk som har omsorg for hverandre, og som holder fast på Guds ord og som forkynner hans storhet, han som kalte oss "til sitt underfulle lys" (1.Pet 2,9). Må Herren få utruste og styrke det myndige lekfolk til tjeneste og misjon.