I dag angripes livet i begge ender. Abortdebatten gjelder den gryende livsspire. Diskusjonen om dødshjelp dreier seg om det liv som er i ferd med å ebbe ut, eller som har liten eller ingen verdi.

Spørsmålet som er blitt fokusert i det siste, er om å legalisere dødshjelp. Dette spørsmålet har blitt aktualisert etter at den nederlandske regjering har fremmet et forslag om å legalisere dødshjelp, ifølge Dagen 18.08.99.

Lovendringen skal behandles i løpet av september og ifølge nyhetsbyrået Zenit er det enighet i den sosialistisk-liberale regjerings koaliasjonen om å gjøre dødshjelp lovlig.

Når det gjelder aldersgrense nedad, har en tidligere foreslått å senke aldersgrensen for å kunne be om dødshjelp fra dagens 18 år til 16 år. Men i det endelige forslaget har regjerningen havnet på en grense på 12 år.

Foreldrene skal konsulteres, ifølge forslaget, når unge under 18 år ber om dødshjelp. Men de mindreårige skal likevel kunne be om dødshjelp selv om begge foreldrene er imot. Dersom legen er enig med den mindreårige, kan legen ta livet av barnet uten å bli straffeforfulgt. I slike tilfeller må imidlertid legen følge visse kriterier, bl.a. at det ikke finnes noe håp om å redde den mindreåriges liv, at behandlingen blir pinefull og at pasienten opplever desperat og uuholdelig lidelse.

For å forstå noe av bakgrunnen for dette innførte Nederland i 1981 svært liberale regler for dødshjelp, ifølge Dagen 19.08.99. 10 år senere fremkommer det i en rapport at 2300 mennesker var døde som følge av legenes aktive dødshjelp i løpet av 1990. 400 personer hadde tatt sitt eget liv etter å ha fått de nødvendige hjelpemidler fra leger. Rapporten avslørte at 1040 pasienter ble drept ved at legene aktivt gjorde noe for å drepe dem uten deres vitende og vilje. 72 prosent hadde aldri gitt uttrykk for at de ønsket å avslutte livet, og i 8 prosent av tilfellene ble dødshjelp utført selv om legene antok at behandlingen ville gi resultater.

Det er urovekkende og trist å lese om disse ting. Det minner oss uvilkårlig om tanker og forhold i nazi-tida. Forholdene i Nederland viser oss hvor farlig denne utvikling er, og det vil få uante og farlige konsekvenser for menneskene. Det avspeiler også et kaldt samfunn hvor kristen etikk og nestekjærlighet er fraværende, og hvor Gud er sjaltet ut og erstattet av såkalt vitenskap og forskning.

Det er blitt hevdet at det er ønske om selvbestemmelse og fravær av smerte som ligger bak denne tankegang. Det er nok rett. Følgelig ser det ut for at hjelpen til å dø, er blitt svært viktig. Det er imidlertid trist og forferdelig at mindreårige ned i 12-årsalderen skal få hjelp til å dø. De burde heller blitt hjulpet på alle måter, slik at de kunne mestre livet på en eller annen måte selv om det kanskje ville bli vanskelig og smertefullt. - Da ser en enda tydeligere syndens og dødens krefter i samfunnet.

Mot dette destruktive syn på menneskelivet, må vi fremheve hva Guds ord sier. Gud har skapt alle og alle ting og holder alt oppe. Menneskene er skapt i Guds bilde til samfunn med den treenige Gud og er blitt gitt forvalteransvar over jorda. Menneskelivet er hellig og ukrenkelig fra unnfangelsen til død. Bare Gud er herre over liv og død. Han har ikke gitt noen fullmakt til å avgjøre liv og død. Guds ord forbyr å ta liv: "Du skal ikke slå i hjel" 2 Mos 20,13. Guds taler også om at våre dager er oppskrevet i hans bok (Salme 139,16) og at det er menneskenes lodd en gang og dø, og deretter dom, Heb 9,27.

Selv om livet er vanskelig og mange ganger smertefullt, så har det en uendelig verdi. Både barndom, voksentid og alderdom er verdifull. Derfor må en heller gi menneskene hjelp til å mestre livet enn å gi dem dødshjelp.

"Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!" Salme 8,4-5.