Vi feirer høytiden om den enes fødsel for alle. Minnet om Ham som kom til verden for alles skyld. Den fødsel i historien hele slekten er involvert i. For mennesket er både årsak til og mål for Kristi komme. Livets løfter og håp er knyttet til Ham. 

Budskapet fra hyrdemarkene og Betlehemsstallen er ikke bare enestående, men også den eneste fødselsberetning med gledesbud for alle, og som hvert eneste menneske er avhengig av. Mon ikke flere enn de som erkjenner dette tydelig, aner “sin Gud og Herre god” i Ham. For evangeliet om Kristi fødsel blir virkelig og veldig for den som tør slippe det inni øret og hjerte. Da fornemmer en at her er bud om noe grunnleggende, som en både trenger og lengter etter. 

Høytidens evangelium handler om den mesterlige løsning på slektens alvorligste problem. Det var og er menneskets katastrofale tap av “Guds velbehag” og fred. På grunn av det selvforskyldte og totale brudd med og fall fra Skaperen. Historiens spor avslører tydelig og til overmål resultatet av å snu ryggen til sin himmelske Far. Og Hans Ord viser like klart den nifse fremtidige konsekvens av dette. En evig fortapelse for den som selv vil ta ansvar for sin skyld og synd. 

Når evangeliet om Jesu fødsel høres på nytt, er det Guds fresesordning som forkynnes. Den er Hans eget initiativ og forsett, uten noe tiltak eller bistand fra mennesker. Han lar en fødsel skje for alle og gir oss derved det nye, fullkomne Mennesket som kan være både vår og Guds Talsmann og Stedfortreder i verden. Ved Ham, Jesus Kristus, har alle mermesker den eneste og fullkomne frelse. 

Vi kan bare tenke rett om dette når vi lar Guds Ord lære oss hvem Jesus er og hvorfor Han kom til verden. Derfor lytter vi til Skriften som underviser oss rett og kaller til tro, takk og høytid. Noen av de mange Bibelord som åpenbarer Guds underbare kjærlighet og handlemåte, gaven og hensikten med den: “For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” Jesaja 9.6. 

“For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh 3.16. 

“Men da tidens fylde kom, utsendte Gud Sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår” Gal 4.4-5. 

“Det er et troverdig Ord, fullt verd å motta: Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.” 1Tim 1.15. 

“Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt Sin Enbåme Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. l dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt Sin Sønn til soning for våre synder” 1Joh 4.9 - 10. 

Vi har grunn til å undres over og overveldes av Guds mesterlige og nådige løsning for menneskets redning. Ved Jesus-barnet i krybben begynner realiseringen av frelsesverket i verden. Frelseren er kommet! Sendt fra Gud som menneske. Det er et mysterium som vi bøyer oss ydmykt for, og alltid undres over med takk. Denne gjeming og gave kan vi ikke fatte, men må si med salmisten: “Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke” Sal 139.6. Men ved Guds nåde tror jeg det og feirer høytiden - fødselen for alle - med takk til Gud og frelseren.