Mange menigheter – både i Den norske kirke og i andre kirker – har tatt i bruk Alfa-kurset i sin virksomhet. De skal være et godt hjelpemid­del både til å få ikke-kristne interessert i å delta i grupper som presenterer kristendommen, og til å føre nyomvendte videre inn i de kristne sann­heter.

Og det er klart at dette kursopplegget på mange måter har vært effektivt. Derfor har det slått an i ganske forskjellige kretser. Opprinne­lig ble det lansert i en anglikansk menighet i London. Det er nå i bruk i tusenvis av ulike menigheter i mange land. 

Men en del tenkende kristne har gitt uttrykk for uro i forbindelse med innholdet i disse kur­sene.

Og en kan saktens undres på om virkelig er mulig at materiale som brukes i forskjellige kon­fesjoner, og i så ulike kretser som karis­matiske forsamlinger og statskir­kemenig­he­ter med en uklar holdning til liberal teologi, taler klart og utvetydig om frelsens grunnsannheter og hva sant kristenliv er. Det ville være godt om så var tilfelle, men dessverre taler vel sannsyn­ligheten for at det er forholdsvis overflatisk.

I tidsskriftet ”Christian Research Journal”1, nr. 3/2001, står det en artikkel som tar opp det­te emnet, skrevet av Gordon R. Lewis. Vi tror det som sies her om Alfa-kur­set, er verdt å leg­ge merke til, og siterer opp­summeringen av ho­vedkonklusjonene:

”Mange kirker har bruk for ’en praktisk innledning til den kristne tro, spesielt med tanke på mennesker som ikke går i kirke, og på nye kristne’.2 Alfa-kurset brukes til dette formålet i mer enn 100 land og 15.000 me­nigheter som representerer mange konfe­sjoner. Vi kan beundre de omfattende for­be­redelser som kreves, den detaljerte orga­niseringen av mange deltakere, og effekti­viteten til Nicky Gumbel, den evnerike for­midleren, som mener at det å lære om tro­en kan være morsomt.

Som en innføring til troen for ikke-kristne, skisserer delene 1-4 en synders nød, sunne grunner for å godta at Kristus er Gud, betydningen av hans soningsverk, og en invitasjon til å gi seg over til den oppstandne Herre og å ta imot hans Ånd i sitt hjerte. Men en savner ’den nye fødsel’” (Joh 3), og likeså en klar skjelning mellom nåde og gjerninger (Rom 11,6). Alfa tren­ger å understreke rettferdiggjørelsen ved Kristus, nåden og troen alene. Inntil revi­sjoner er gjort, støtter Alfa de mange som tenderer mot å legge gjerninger til nåden. Selv om det er mange gode punkter i kurset, står det så mye på spill at det ikke kan an­be­fales å bruke Alfa i den nåværende form. 

Som en innføring for nye kristne, Alfa har en nyttig understreking av å erfare det nye livet gjennom bønn og Guds ord, men kurset svikter ved ikke å forby at det legges til andre kilder, som kan føre feil av sted. Alfa bringer en svært alvorlig misforståel­se når det gjelder Åndens ’fylde’, gjer­nin­ger og hensikt. Weekendsamlingen med Den Hellige Ånd som tema blir ikke sjelden knyt­tet til det å bli slått i Ånden, som det skjer gjennom den såkalte ’Toronto velsig­nelsen’. Kristi sanne Ånd gjør ikke sin ’fyl­de’ om til en oppførsel som er barnslig el­ler minner om dyr. Han fører de troende til modenhet i ’den rettferdighet og hellighet som er av sannheten’ (Ef 4,24), og til ’kunn­skap etter sin Skapers bilde’ (Kol 3,10). Alfa mangler også kjennetegn for å skille ekte fra falske mirakler. Vi gjentar, det står for mye spill til at Alfa bør brukes slik det nå er.” 

Det er vel så at et slikt kurs – samtidig som det har sine felles særtrekk – på mange måter blir preget av det åndelige syn til dem som leder det, og at de mest ytterliggående trekk som er nevnt ovenfor, ikke forekommer alle steder. Men henvisningen til Toronto-bevegelsen er ikke minst relevant fordi den menigheten der Alfa-kurset ble utviklet, har vært sterkt preget av denne bevegelsen. 

Et mer grundig gjennomgang av Alfa-kurset ville vel vise flere trekk å ta fram. Men det av det som går fram av den nevnte artikkelen, synes det klart at kursmaterialet læremessig sett i alle fall inneholder to avgjøren­de svakheter: (1) Uklar veiledning om frelsen og tendens til gjer­ningsreligion – noe som vel dessverre er blitt mer og mer vanlig også i kretser som tidligere forkynte klart om omvendelse og tro, og (2) feil­aktig og nokså ytterliggående karis­matisk lære om Den Hellige Ånd og hans gjerning.

G.R. 

Noter: 

1) Et apologetisk tidsskrift, som bl.a. setter søkelys på diverse religiøse fenomener, sekteriske beve­gelser og ulike avvik fra bibelsk kristendom. (Internett: www.equip.org)

2) Målsettingen ifølge ”Velkommen til Alfa”.