Det falt ham ikke inn å kunne nære
den minste tvil når han bestandig så
seg selv uklanderlig i liv og lære.
Han søkte nestens vel og Kristi ære.
Og det var ingen feil å peke på.

Og hele kristenflokken der på stedet
så opp til ham som redelig og sann.
Og med den fødte evne til å lede,
satt han, den sikre, rolige og brede
og grunnsolide gamle hedersmann.

Men så kom vekkelsen. Det rare hendte
at alt han bygde på gikk opp i stry.
Den kristendom som han så titt bekjente,
var selvbedrag, et verk av strå, – det brente.
Men da sto Jesus fram for ham på ny.

Ransak deg selv, våkn opp for selvbedraget.
Det er i Jesus Gud har velbehag. (Matt 3,17)
Du kan din kristendom, du mestrer faget,
men har han født i deg det hjertelaget
som eier nok i ham fra dag til dag ?

Så mang en, som holder på å øve
sin egen kristendom, når aldri fram.
Men bare Jesus Kristus holder prøve.
Og som den siste står han fram på støvet.
Og salig er den sjel som eier ham.