Gal 4,4

I tidens fylde kom Jesus første gang til jorden. Løftene som var gitt om Hans komme – gikk i oppfyllelse den første kristne jul. Fra denne begivenhet har vi vår tidsregning. De fleste mennesker var ikke oppmerksomme på det som skjedde. Han som er Guds Sønn fra evighet, og som alt er skapt ved og til, ble menneske og født inn i verden av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, for at vi skulle få barnekår. Noe større enn det som Adam var før han falt i synd, skulle bli tilgitte syndige mennesker til del. Tidens fylde var inne da Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og vi skulle få barnekår hos Gud. Matt 1,2l; 1 Tim 1,15.

For å frelse oss fra en evig fortapelse og løse oss av syndens slaveri, lot Han som er Gud – i tidens fylde – seg føde inn i denne syndens og mørkets verden og legges i en krybbe i en stall. Derfor feirer vi den kristne jul. Verdens herskere stod Jesus etter livet, både ved hans fødsel og senere. Til slutt korsfestet de ham som er herlighetens Herre. Av sine egne ble han heller ikke tatt i mot. Joh l,11. Foraktet var han og vi aktet ham for intet, Jes 53,3.

Men noen hadde gransket Skriften og ventet hans komme, og nå var denne tid inne da han som det var profetert om, kom til verden. Og de som ventet på Kristus – Messias – Herrens salvede, de fikk oppleve løftenes oppfyllelse, og de tok i mot ham slik han kom. De fikk ved Åndens lys se Guds herlighet – den som en enbåren Sønn har fra sin Far – full av nåde og sannhet, Joh 1,14. For storheten i den ene sanne og herlige Gud åpenbares alltid i det liv som for oss ser ut som det ingen ting er, for at intet kjød skal rose seg for Gud, l Kor 1,28-29. Kristus – Guds Sønn fra evighet – kom på denne måten – uten synd, men ble gjort til synd for oss, for å kjøpe oss fri fra lovens forbannelse, Gal 4,5. Av hans fylde har vi alle fått – det er nåde over nåde, Joh l,l6. Måtte vi ved Herrens Ånd se oss glad i all hans storhet og herlighet. For det er Herren sterk og mektig "som gjorde seg ringe for rikdom å bringe min arme og fattige sjel".

Men Bibelen taler enda mer – på mange flere steder enn om hans første komme – at han som en gang kom, døde og stod opp for oss og fór opp til himmelen – at han skal komme igjen for å dømme levende og døde, Apg 1,11; Matt 25,31 flg og flere steder. Nådetiden er da over og himmeldøren blir lukket for den som ikke er rede. Men Han kommer med frelse og evig forløsning for dem som er rede og venter på ham. Og når vi ser hvor fort tiden går, og mangt av det som Bibelen taler om skal skje forut for hans komme, så ser vi at tidens fylde for hans komme er nær. Herren kommer snart. Det er nok å nevne de spredte jøder som nå vender hjem til sitt land, den åndelige tilstand i den verden vi lever i og som smitter som en farsott – også til frafall fra den levende tro i den bekjennende kristenhet. Tidens tegn bebuder nå at Jesus kommer, den tids fylde er nær. Derfor formaner Skriften oss alle til alltid å være edrue, rede, våkne og ventende på ham. Jesus selv sier at den er salig som han finner våken når han kommer. Da er kristnes kamp til ende. Og "hva troende i speilet så – de salige skal kjenne". Vi skal bli Ham lik. Lik med hans herlighetslegeme – uten synd.

Men de som ikke venter på ham – som ikke er rede når han kommer – hvordan går det med dem? Guds Ord sier at for den som er uten Jesus, så blir evigheten bare mørke, gråt, evig pine og død.

For en forferdelig gru.

Men ennå er det nådetid – og la oss akte vel på den – da det er slik at den som vender om til Herren, blir frelst fra fortapelsens mørke og gru. Det gjelder å gjøre seg rede før det blir for sent. For i tidens fylde kommer han igjen, og "salig er den som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen".

Tiden er nå kommet da jul 2003 skal feires til minne om Kristi første komme – må feiringen være med og berede oss for hans gjenkomst. Da får julen betydning for evigheten for oss alle. Det var derfor han kom – for å gjøre oss rede til han kommer igjen.

Velsignet julehøytid i Jesu navn!