Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Den 13. september 2007 vedtok flertallet i Kirkerådet en innstilling til Kirkemøtet om å oppheve restriksjonene fra kirkemøtene i 1995 og 1997 angående ansettelse og vigsling i Den norske kirke (DNK) av homofile i partnerskap. - Noe senere gikk også flertallet i bispemøtet inn for å tilråde det samme.
Det er med uro, sorg og skuffelse vi må konstatere at den teologiske situasjonen i DNK er bekymringsfull og skremmende.
Vi må bare slå fast at nå ønsker noen biskoper, prester og lekfolk å operere med to syn på homofilt samliv, og tilhengerne av å si ja til samlevende homofile ønsker at deres syn skal bli legitimt i DNK.
Den norske kirkes lærenemd delte seg i sin uttalelse i 2006 om ”Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken.” Selv om begge parter framholdt at de bekjente seg til Skriften som vitnesbyrd om Guds åpenbaring og som øverste norm for vår kirkes forkynnelse og undervisning, så kom de til fullstendig motsatt konklusjon. Alle var imidlertid enige i at Bibelen forbyr homofile forhold, men de mest liberale sa at forbudet ikke gjelder lenger i vår tid. - I kirkerådets flertallsinnstilling ble det henvist til lærenemdas uttalelse.
Vi vil slå fast at i følge Skriften og Den norske kirkes bekjennelseskrifter så er det bare ett syn på homofilt samliv, nemlig at det er synd og brudd på Guds lover for menneskelivet. I Det gamle testamente betegnes homofile forhold som en ”styggedom” og som en ”motbydelig gjerning”, 3 Mos 18,22; 20,13. Apostelen Paulus kaller slike gjerninger for ”skammelig utukt” og sier at ”de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn”, ikke skal arve Guds rike, Rom 1,27; 1 Kor 6,9-10.
Selv om Skriften taler tydelig og klart om denne sak, så vil flertallet i kirkerådet og bispemøtet ikke bøye seg for Guds hellige Ord. (At kanskje de fleste subjektivt bekjenner seg til Skriften som øverste norm, hjelper ikke noe når deres subjektive oppfatning er i strid med den objektive norm, Skriften selv.) Med andre ord forkaster de klare skriftord og setter seg selv over Skriften og er dermed ulydige mot Den treenige Gud. Derfor kan vi si at flertallet i kirkerådet og flertallet i bispmøtet oppfordrer Kirkemøtet til å vedta å bryte med Guds Ord og Den norske kirkes bekjennelseskrifter når det gjelder homofile samlevende. Men da oppfordres utsendingene til å gå imot Den treenige Gud og hans lover for menneskelivet. Følgelig oppfordrer man til å vedta vranglære som også er kirkesplittende og av demonisk opprinnelse. At man våger å gjøre noe slikt, er underlig og beklagelig for Guds folk, men Guds folk ser på det som et tegn på de siste tider (Se 1 Tim 4,1-2; 2 Tim 3,1-9).
De som går inn for at samlevende homofile kan bli vigslet til stillinger i kirken, ser også helt bort fra hva Bibelen sier om dem som skal være tilsynsmenn, hyrder eller menighetstjenere. Apostelen Paulus sier blant annet: ”En eldste må være ulastelig, han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet”, Tit 1,6. (Vi skal merke oss at etter Guds Ord er det bare troende menn, ikke kvinner, som skal være eldster og hyrder). Videre sier han at en eldste må være ”sindig, rettferdig, hellig, avholdende” Tit 1,8. – Hvordan kan en som lever i åpenbar synd, være hellig? - Så sies det om en tilsynsmann: ”Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier i mot”, Tit 1,9. Hvordan skal en som lever i synd og ikke selv holder fast ved læren, kunne formane ut fra den sunne lære, eller gjendrive vranglære? Forstår man ikke at ved å ville vigsle samlevende homofile går en imot Guds Ord? Dette er det motsatte av bibeltroskap eller Kristus-troskap.
I denne forbindelse vil vi minne om et ord av Luther om Kristus-troskap: ”Dersom jeg uttrykker så høyt og klart jeg kan alle sannheter i Guds ord, unntatt denne sannheten som djevelen angriper akkurat i dag, da bekjenner jeg ikke Kristus uansett hvor tydelig jeg forkynner hans sannheter på alle andre områder. Der kampen raser, der blir soldatens lojalitet satt på prøve. Å stå fast på alle andre fronter er likevel flukt og svik dersom en ikke står fast på det avgjørende området.”
Det er trist å måtte konstatere at folk flest ikke ser alvoret i denne saken. Også dem som en skulle vente skulle forstå noe, ser det ikke. – Grunnen til dette er tidsåndens forførende makt, hvor særlig massemedia med stor iver sprer ut sin propaganda og sitt antikristelige budskap. - Når tidsånden også blir det overordnede prinsipp i bibeltolkningen, da vil en ikke bøye seg for Den treenige Gud og hans livslover. Alt i Bibelen som ikke er i overensstemmelse med tidsånden, omtolkes, bortfortolkes og forkastes. Men bak tidsånden står satan, denne verdens gud. Satan bruker vranglæren og vranglærerne til å forføre mennesker. Cand theol Peter Olsen sier: ”Vranglæren rommer også åndskraft. Den trenger dypt inn og tar makten over hjertet. Men her er det ikke Gud som virker. Vi møter derimot hans motstander, djevelen, i den falske forkynnelse. Det er ham som vi gir rom i våre hjerter, når vi åpner våre ører for vranglæren”. (DBI posten sept. 2007)
Sokneprest Gregers Lundh skriver i V.L. (02.04.2007) om hvordan han opplevde å være i tenkeboksen når det gjelder synet på homofile forhold, og sier blant annet:
”På den tiden ble det hevdet at man i antikken ikke kjente til homofili slik vi kjenner det i dag. Slagordet var: ”Om homofili sier Bibelen ingenting.” Etter hvert ble det lagt på bordet tallrike kilder fra antikken som nettopp beskriver homofil praksis slik vi kjenner det i dag. I Athen sto det sågar en statue av det homofile paret Harmodios og Aristogeiton. Keiser Nero giftet seg to ganger med menn i full offentlighet.
De liberales hovedargument var blitt kjent ugyldig, kun med det resultat at ny retorikk ble brakt til torgs: ”Den overordnede fortolkningsnøkkelen til utsagnene om homofili i Bibelen, må være hvordan Jesus møter enkeltmennesker i evangeliene.” Paulus visste hva homofili var likevel, nå skulle han overprøves av en politisk korrekt Jesus.
For meg ble det mer og mer klart at denne Jesus var en fiksjon. Ingen i Det nye testamentet innprenter det 6. budet mer enn Jesus i evangeliene. Samtidig er ingen mer nådefull enn ham når han møter dem som har falt i fristelse.
Dersom jeg skulle gi den liberale fløyen rett, måtte jeg overse de historiske kildene og tekstene i Det nye testamentet. Jeg måtte gi et utvalg av fortellingene i det homofile landskapet forkjørsrett, og fortrenge alle de andre. Jeg måtte si ja til at seksualetikk kun er normert av følelsene og ikke ut fra sin skapelsesmessige hensikt. Jeg måtte til syvende og sist leve med en Jesus som jeg innerst inne visste var uekte”.
DNK er i en dyp og alvorlig krise. Spørsmålet er om kirkemøtet i 2007 virkelig skal votere over om man skal ha en sann evangelisk-luthersk kristendom i DNK, eller om man også skal tillate en moderne ”kristendomsform” hvor Skriftens treenige Gud er erstattet med en annen innbilt og falsk treenighet, som ikke kan frelse syndere, men som forfører menneskene til en evig fortapelse.
Det er trist og forstemmende å måtte konstatere at en del av DNKs ledere og tjenere ser ut til å ville forkaste, bevisst eller ubevisst, DNKs læregrunnlag, det vil si Skriften, den normerende norm for tro, lære og liv, og DNKs bekjennelsesskrifter, den avledede norm. Hva får vi da igjen? Da får vi skjøgekirken (se Åp 17).
La oss be om vekkelse, frelse og nytt liv for det norske folk.!