Kvinnelige prester – hvorfor ikke?

Av Lars Lode

1 Kor 14.

Norsk er et vanskelig språk. Ikke talemålet, men det skrevne ordet. For meningen bæres ikke bare av de ordene som er skrevet, men også av tonefall og trykk, som vi ikke har merket av i skrift.

Mange som har lest 1.Korinterbrev, eller bare kapitel 14, sitter tilbake forvirret, rådville. Hva mener i grunnen Paulus om dette? Tidligere i brevet har han gått hardt ut mot kvinner i Guds hus, vil at de skal bære hodeplagg, sier at de skal tie i forsamlingen, og så ender det opp med at det vesentlige ser ut til å være at det går sømmelig og ordentlig for seg.

Der er tre viktige grunner til denne forvirringen. Den ene er at de fleste vel ikke har lest hele brevet i sammenheng, og de som har gjort det, har glemt vesentlige ting i den store sammenhengen.

Den andre grunnen er at å oversette det greske uttrykket kata taxin med ord som orden og ordentlig er helt misvisende på norsk. Det betyr nemlig i samsvar med forordning, ordre, Herrens orden! Luk 1,8; Kol 2,5; Hebr 5,6; 6,20; 7,11.17; Mat 28,16; Rom 13,1.

Den tredje grunnen er at leserne sjelden er klar over hvor viktig forskjellen mellom vanlige setninger og avgrensingssetninger kan være. Ofte er det bare trykkmønsteret som er forskjellig, og det er ikke avmerket i tekstene.

Avgrensingssetninger bruker vi når vi vil rette på feil, eller vil finne ut om de vi samtaler med har misoppfattet noe. Det kan være nektende setninger, spørsmål, og det kan være utsagn som begrenser eller utvider det som er sagt, hørt eller tenkt. Eksempel:

1. Far kom tidlig hjem i går. (nøytralt)
2. Far kom tidlig hjem i går. (uventet)
3. Far kom tidlig hjem i går. (ulikt andre dager)
4. Far kom tidlig hjem i går. (til forskjell fra andre)
5. Far kom tidlig hjem i går! (uventet, men sant)

I formanende og forklarende tekster er de fleste setningene avgrensende. På gresk og hebraisk er det viktigste kjennemerket ordstillingen,

Og så kommer det skammelige. Det ser ut til at kjennskapet til gresk og hebraisk ordstilling blant teologer, bibeloversettere og teologiske professorer er så skral at de fleste later som om setningsbygning ikke har noen mening. Der den greske – og den hebraiske – teksten er entydig driver de som fagfolk skulle være på med gjetting, somme tider rett, andre ganger galt. Det samme gjelder Bibelselskapets nye lydbok av NT. Norsk Bibel er ikke det spor bedre. Og på engelsk er det like ille. Bedre er det for den som kan fransk, for der er ordstillingen delvis ulik i de to setningsslagene, som på gresk og hebraisk.

1 Kor 14,34-40

Vi skal nå ta for oss 1 Kor 14,34-40, der mange slike avgrensings-setninger er i bruk. Først skal vi skrive av oversettelsen uten å merke avgrensingstrykket, så skal vi merke det med kursiv skrift.

Bibelselskapet 2005 lyder slik:

”Som i alle de helliges menigheter (34) skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier. (35) Men er det noe de vil lære, så la dem spørre sine egne menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. (36) Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?

(37) Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver til dere er Herrens bud. 38 Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.

(39) Derfor, mine søsken: vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. (40) Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg”.

I denne teksten er der noen steder tydelige avgrensingssetninger, f.eks. “som loven også sier”, og “Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut?”

Men der er mer enn som så. Vi leser hele teksten om igjen med kursivmerking der det sterke trykket skal være, underforstått stoff i parantes. Saklige feil settes i hakeparantes.

Som i alle de helliges menigheter (34) skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier. (35) Men er det noe de vil lære, så la dem spørre sine egne menn, (og gjøre det) hjemme! For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. (36) Var det kanskje fra dere at Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?

(37) Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det (de ting) jeg skriver til dere, er [et] bud, Herrens bud!!
(38) Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
(39) [Derfor] Altså, mine søsken: vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tunge-tale. (40) [Men] la alt gå sømmelig og [ordentlig] for seg.

Dette lyder en god del klarere, men fremdeles skaper avslutningen forvirring. Hovedfeilen er at vers 39-40 er behandlet som om det var en logisk eller praktisk følgeslutning ut fra det foregående, slik bindeordet Derfor viser. Det er feil. Disse to versene er oppsummering av hovedsakene. De burde vært innledet med bindeordet Altså. For eksempel slik:

(39) Altså, mine søsken/brødre: Vær ivrige etter å tale profetisk, og tale som er i tunger skal ikke hindres. (40) Alt må skje som det sømmer seg, i samsvar med (Herrens) forordning.

Profetisk tale, tungetale og hindring av vanlig tale var et hovedemne i kapitel 14. Profetisk tale skal fremmes, tunge-tale skal ikke utelukkes, men for kvinner er vanlig tale ikke tillatt i menighetens fellessamling.

Og så til vers 40. I alle tidligere norske oversettelser er det, slik som i BS 2005, oversatt slik at leserne forledes til å tro at der bare er tale om at profeti og tungetale ikke skal virke støtende på vantro som slenger innom en menighetssamling, som antydet i vers 23. Dette er en fullstendig umulig forståelse av det greske kata taxin.

For det første står dette verset i 1.Korinterbrev. De fire første kapitlene bruker apostelen til å gjenoppfriske skriftprinsippet. Det går kort sagt ut på at i kristen sammenheng er verdens visdom intet annet enn dårskap, dårskap, DÅRSKAP! Det eneste holdbare er Guds ord, bare Guds ord og alt Guds ord.

Kristi kirke trenger ikke kvinnelige prester. Herren har forbudt dem å undervise og å tale i menighetens samling. Å la kvinner lede menighetens gudstjeneste er å gjøre den til en avgudstjeneste, der mennesker setter seg opp mot Herren og hans bud.

Gudstjenesten skal avspeile Kristi møte med sin forlovede, med sin tilkommende brud. Å la kvinner gjøre tjeneste ved alteret er å gjøre de til tjenere for Guds motstander!

I den gamle pakt var tjenesten ved alteret forbeholdt Aron og hans mannlige etterkommere. Der var dødsstraff for andre som dristet seg til å ofre eller brenne røkelse. Da Aron og hans fire sønner skulle innvies til prestetjenesten mistet to av dem livet. De hadde gjort en ’liten’ feil... 3 Mos 10.

Senere kom striden om forskjellen mellom det almenne prestedømmet som hele Israel var innviet til og den aronittiske prestetjenesten. Hvorfor var altertjenesten forbeholdt noen få når hele folket var hellige?

Gud svarte på sin måte. Jorden åpnet seg under føttene til opprørslederen, han og hele hans hus, ja alt som var hans forsvant ned i avgrunnen. Og av de 250 medsammensvorne var der bare igjen – 250 små bronsebrett. Ild fra himmelen hadde fortært de ulydige.

Hvorfor vil dere utfordre den levende hellige Gud??

I 1 Kor 10 minte apostelen korinterne om fem ganger da Herren hadde truet med å utslette hele Israels folk på grunn av synd og ulydighet. Korinterne sto i samme faren. Det kunne hende at Gud gjorde ende på hele den store menigheten der. Nå gjelder det Den Norske Kirke og alle som bærer Kristi navn i dette landet.

Hvorfor stenger dere ikke kirkedørene? Hvorfor avsettes ikke de professorer som har forledet studentene? Hvorfor blir ikke kirkestatsråden og regjeringssjefen stevnet for retten! Hvorfor er der ingen som griper tak i de stakkars kvinnene som er forledet til å tro at de tjener Gud og taler dem til rette. Begriper vi ikke at hele folket nå står i overhengende fare for å bli utslettet? Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud, FORFERDELIG! Land, land land! Hør Herrens ord: Vend om! Vend om NÅ!