Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Men hvordan skal man beskrive Ham? Skal man fare opp til himmelen og hente Kristus ned? Skal man beskrive Hans usigelige makt og majestet, Hans kongerikes og herredømmes umålelige omfang, den guddomsglans som omgir Ham, som hele skapningen bøyer seg med tilbedelse for, og ved hvilken himmel og jord en gang skal rulles sammen som en bokrull (Åp 6,14), Hans skapermakt og herlighet, og hvordan Han sitter over kjerubene ved Guds høyre hånd? – skal dette være gjenstanden for beskrivelsen? Skal det være det bilde man maler av Ham? Eller skal vi fare ned i avgrunnen og hente Ham opp fra de døde og vise sjelene, hvordan Han nå fyller alt i alle? Skal man beskrive Hans dommerembete, og hvordan Han har øyne som ildsluer og skal føre alt det frem for lyset som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og hvordan all verden må fremstilles for Ham og alle øyne skal se Ham, også de som har gjennomstunget Ham, og hvordan Han skal komme igjen med stor kraft og herlighet i himmelens skyer? Visst nok må man si også dette om Ham – også Johannes vitnet i vår tekst i dag (Joh 1,19-34) om Hans guddomsmajestet – også apostlene har med stor frimodighet vitnet om det, at Gud har fastsatt en dag, som Han vil dømme jorderike med rettferdighet på, ved en mann, som Han har utvalgt til det, og Han har bevist det for alle, idet Han har oppreist Ham fra de døde. Men dette er likevel ikke Hans fornemste egenskaper, som apostlene pleier å utheve, når de vil innby og lokke sjelene til Hans samfunn. Johannes sier oss tydelig i vår tekst i dag, hvordan man må beskrive Ham, nemlig som det Guds lam, som forsoningslammet, det store påskelam, det ubesmittede Guds lam, som er ofret for verdens synd. Frelseren har etter sin oppstandelse selv lagt det vitnesbyrd i sine disiplers munn, som de i sin preken skulle bære frem om Ham, nemlig ”slik måtte Messias lide” – sa Han – “og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag” (Luk 24,46-47.
Denne forkynnelse har også apostlene ført over alt – de forkynte om Kristus, den korsfestede og gjenoppståtte, – de forkynte at det gis en kjærlighet som har elsket oss først og inntil døden på korset. Og Paulus sier til galaterne, at han har malt Kristus Jesus den korsfestede for deres øyne, og at han ikke har noe annet å rose seg av, enn Kristi kors. For han sier: ”Det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden” (Gal 6,14).
Derfor, o sjel! – vil du lære Jesus å kjenne, så gå til Golgata og besku Ham der! Der er det Guds lam, som bærer verdens synd.