Av Kjell Dahlene
”Så skal du lage et bord av akasietre, to alen langt og en alen bredt
og halvannen alen høyt. Du skal kle det med rent gull og lage en
gullkrans på det rundt hele kanten. Og du skal lage en list rundt
bordet, så bred som en hånd, og lage en gullkrans på listen. Så skal du
lage fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de
fire føttene. Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å
stikke stengene i, så en kan bære bordet. Stengene skal du lage av
akasietre og kle dem med gull. Og bordet skal bæres på dem. Så skal du
lage fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begrene som
det skal ofres drikkoffer med. Av rent gull skal du lage dem. Og på
bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.” 2
Mos 25,23-30
”Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det, hver kake skal være to
tiendedeler av en efa. Og du skal legge dem i to rader, seks i hver
rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn. Du skal legge ren virak
på hver rad. Den skal være et påminningsoffer for brødene, et ildoffer
for Herren. Hver sabbatsdag skal brødene gjennom alle tider legges fram
for Herrens åsyn. Det skal være en gave fra Israels barn – en evig
pakt. De skal tilhøre Aron og hans sønner. De skal ete dem på et hellig
sted. For de er høyhellige og hans del av Herrens ildoffer – en evig
rettighet”. 3 Mos 24,5-9
Tabernaklet bestod av to rom, - Det Hellige og Det Aller Helligste. I
Det Hellige stod tre gjenstander – lysestaken, skuebrødsbordet og
røkofferalteret. Alle strålte i gullets glans. Det samme gjorde
veggene. De var laget av akasietre og overtrukket med gull. Hvert bord
var 75 cm brede og fem meter høye. Taket var et solid teppe vevd av blå
ull, karmosinrød eller skarlagenrød ull, purpurrød ull og hvit lin.
Inne i Tabernaklet rådet stillheten.
Gjenstandene og det som skjedde
ved dem, skulle tale, frembære bønner og åpenbare Guds nærvær og
åpenbaring.
Tjenesten ble utøvd av den
yppersteprestelige familie, et hellig
presteskap. Ingen andre måtte gå inn i dette hellige rom. En dyrebar
utvelgelse ble denne familien til del. Noen syntes privilegia var for
store og begynte å knurre mot dem.(4 Mos 16). Men Herren stod fast på
sin utvelgelse.
Dette presteskapet, den nåden og den
tjenesten de fikk, peker fram til
en annen utvelgelse og et nytt presteskap. Først og fremst gjelder det
vår himmelske yppersteprest, Jesus Kristus. Han gjør en prestelig
tjeneste i den himmelske helligdom. I Hebreerbrevet er det hovedsaken.
Heb 8,1. Dernest kan de si oss noe om det nytestamentlige, alminnelige
prestedømme. Det består av alle gjenfødte mennesker, utvalgt til enda
større privilegier. 1 Pet 2,9-10
Herren var nidkjær for Tabernaklet. Alt
måtte utføres slik han hadde
sagt. Det skulle gjenspeile himmelske realiteter og tjenester.
Tabernaklet var langt mer enn et vakkert telt i ødemarken i 40 år.
Hensikten var å løfte våre øyne fra forbildet til selve bildet, fra
symbol til den evige virkelighet. Alt inne i tabernaklet hadde å gjøre
med den himmelske orden.
Bordet i Det
hellige.
Hensikten med Sammenkomstens telt var at Herren ville bo blant sitt
folk. Samfunnet blir illustrert med et bord der Herren er til stede og
hvor hans øyne hviler.
Bordet vil først og fremst avspeile en
viktig side ved Jesu gjerning. I
den himmelske helligdom sitter han ved Faderens høyre hånd og gjør sin
tjeneste for oss der.
”For Kristus gikk ikke
inn i en helligdom som var gjort med hender og
bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve
himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.”
Heb 9, 24
Når
Kristus blir åpenbart i den himmelske helligdom, er det som vår
representant og for å ivareta våre interesser og for å vise oss fram.
Gjennom ham har vi samfunn med Gud.
”
Og
vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.” 1
Joh
1,3
Allerede mens Jesus Kristus var i sitt
jordiske tempel (legemet) gir
han uttrykk for sitt intime forhold til Faderen.
”…
for jeg gjør alltid
det som er til behag for ham.” Joh 8,29
”Jeg visste jo at du alltid hører meg…”
Joh 11,42
”For David sier om ham:
Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han
er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.” Apg 2,25
I Kristus er Guds barn satt med Kristus
i himmelen. Den himmelske
virkelighets åndelige velsignelse er blitt deres.
”Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine
forgårder. Vi skal bli mettet med de gode ting i ditt hus, ditt hellige
tempel.” Sal 65,5
Beskrivelsen av skuebrødsbordet følger
etter omtalen av Paktens ark.
Det synes å være en dyp indre sammenheng mellom dem, selv om
skuebrødsbordet ikke stod nærmest Paktens ark. Flere bibeltolkere peker
på det. Herren er nær på en spesiell måte ved dette bord.
Bordets
komposisjon
Bordet skulle lages av akasietre. Alt som skulle lages av tre, var
laget av dette ørkentreet. Vi har tidligere begrunnet dette som et
vitnesbyrd om Jesus som sant menneske.
Gullet som skulle dekke treet, vitner om det guddommelige. Bordet blir
et vitnesbyrd om Jesus som sant menneske og sann Gud.
Høyden på dette bordet var 75 cm eller
halvannen alen. Den samme høyden
som Paktens Ark hadde. Høyden var som et spisebord i dag, et naturlig
møtested. Alle mål er gitt av Gud. Lengden var to alen og bredden en
alen. Den bibelske alen er ca 50 cm.
Skuebrødsbordet har samme høyde som
arken. De står på det samme nivå.
Soningens fullendelse er forutsetningen for det som skjer ved
skuebrødsbordet. Lengden på to alen taler om vitnesbyrdet. Den ene alen
vitner om at den eneste Gud er nær.
Skuebrødsbordet skulle ha fire hjørner
og skulle stå på fire bein.
Firetallet er det altomfattende. Ved dette bord er det tatt hensyn til
alt. Vi får hva vi trenger.
”Og
Gud er mektig til å gi dere all nåde i
rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere
trenger til, og ha overflod til all god gjerning.” 2 Kor
9,8
Rundt bordet var det en list, bred som
en hånd. (Det er den eneste
gangen målet blir oppgitt på denne måten. Det er nok ikke tilfeldig).
Oppe på denne listen skulle det være en gullkrans. Hensikten med listen
og kransen var å beskytte det som var på bordet. Ikke minst gjaldt det
når bordet skulle flyttes til nye steder i ørkenen.
Stengene og
ringene
Disse ble brukt til å transportere skuebrødsbordet. Hvert hjørne hadde
et bein. Der skulle de feste en ring. Stengene var også laget av
aksietre og overkledd med gull. De skulle stikkes gjennom disse
ringene. Slik ble skuebrødsbordet løftet og båret med under vandringen.
Vi kan minne hverandre om å bære
frelsessannhetene med oss under
livsferden. De skal leve i våre hjerter, i våre tanker og på alle våre
veier.
”La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er
på jorden.” Kol 3:2
Paulus taler om å bære Jesu død med seg.
En åndelig sannhet som alltid
var til stede. (2 Kor 4,10)
Tolv kaker på
bordet
Kakene skulle være laget av fint mel og veie en tiendedels efa eller en
omer. 2 Mos 16,36
Disse tolv kakene skulle legges i to
rader. Noen ser to stabler med
kaker som to tårn på skuebrødsbordet. Andre mener kakene ble lagt etter
hverandre i to rader. Personlig heller jeg til den oppfatningen.
Hensikten med kakene på bordet var at de
skulle bli sett. Det er
vanskelig å se den enkelte dersom de i ligger i to stabler.
Hvorfor tolv
kaker?
Tolvtallet står sentralt i Skriften og er et vitnesbyrd om utvelgelse
og er et hellig tall. Tankene går til Israels tolv stammer eller til
menighetens grunnvoll med de tolv apostler. Ef 2,20
Men ofte var både Israel og Guds
menighet ikke til behag for Gud. Men
det er en som tolvtallet peker inn i mot og det er Kristus. Han er den
utvalgte fram for noen.
”Se,
min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel
har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett
for hedningefolkene.” Mat 12,18
Faderens velbehag hvilte over Jesu liv.
(Mat 3,17; 17,5). Hans lidelse
og død fylte alle Guds krav. Alt ble innfridd. (Rom 1,5). Innbydelsen
til å sitte på tronen i himmelen etter fullført frelsesverk, sier alt.
(Heb 1,3)
Brødene vil bære vitnesbyrd om alle de
fullkomne frelsesgoder som
Kristus har brakt fram både for Gud og oss.
Vi kan tale om frelsesgodene i ham og
nevne tolv av dem:
Nåde, miskunnhet, trofasthet,
barmhjertighet, kjærlighet, glede, fred,
tålmodighet, rettferdighet, håp, trøst og hvile.
Eller vi kan ta fram tolv av
frelsessannhetene i Kristus som han
representerer for Faderens åsyn for vår skyld.
Frelser, herre, visdom,
rettferdiggjører, helliggjører, forløser,
forsørger, opplyser, velsigner, syndsforlater, bevarer, fredsfyrste.
Bakt av fint
mel
Det står ikke hva slags korn disse kakene ble bakt av. Men det ble
totalt knust. På den måten kom det fine mel fram. Kristus kaller seg
selv både et hvetekorn og et brød. Begge bilder går på å bringe verden
liv. Det er ham som ble knust for oss.
”Men
han ble såret for våre overtredelser, knust for våre
misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved
hans sår har vi fått legedom.” Jes 53, 5
Mye taler for at det nettopp var hvete
som ble brukt til disse kakene.
”Men
deg ville jeg fø med den beste hvete …” Sal 81,17
”Han metter deg med den
beste hvete.” Sal 147,14
Kakene på skuebrødsbordet var
gjennomhullet
I det engelske oppslagsverket Youngs konkordans blir det fortalt at
disse kakene – challoth – betyr gjennomhullede. Hvordan disse kakene
var gjennomhullet kan jeg ikke svare på. Det er flere alternativer.
Disse kakene kan være et vitnesbyrd om
ham som ble gjennomhullet for
vår skyld for å føre oss fram til Gud.
Han bærer merkene etter sin
lidelsesfulle død på korset også etter sin
oppstandelse. Han er Lammet, likesom såret, som trer fram i den
himmelske helligdom. Han er en stadig påminnelse om prisen han betalte
for vår synd til vår frelse.
Kakene måtte gå gjennom ilden. Det
forteller oss om den lidelsens ild
vår dyre Frelser måtte gå igjennom.
Kakene som skulle brukes som matoffer,
måtte være usyrede kaker.
”Når
du vil ofre et matoffer av noe som er bakt i ovn, så skal det være av
fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede brødleiver smurt med
olje.” 3 Mos 2,4.
Skuebrødsbordet
skulle aldri være tomt
Prestene tjente ved skuebrødsbordet. De skulle påse at det alltid lå 12
kaker for Herrens ansikt. Hver sabbat skulle de skiftes ut. Men da den
evige oppfyllelsen kom, opphørte det forgjengelig. Han har for alltid
satt seg. (Heb 10,12)
Kakene skulle være på skuebrødsbordet
også når Israels folk brøt opp og
flyttet Sammenkomstens telt til et nytt sted. Alltid skulle Herrens
øyne hvile på disse brødene og være i hans nærhet.
De sju dagene taler om det fullkomne
samfunn mellom Gud og mennesker.
Et slikt samfunn er bare mulig i samfunn med Kristus.
Det er bare i
samfunn med Kristus vi kan være ham til behag.
Prestene
skulle spise skuebrødene
Hver sabbat skulle skuebrødene erstattes. Nye brød ble lagt fram for
Herrens ansikt. Kakene som hadde ligget i sju dager for Herrens øyne,
vært i hans nærvær og vakt hans velbehag, skulle nå spises av prestene.
Det var forbeholdt dem.
Det er derfor en må ta forbehold når det
gjelder å gjøre stammene eller
menigheten som sådan lik med brødene. De kan nok si noe, men da må en
ta noen reservasjoner.
Men når det gjelder Kristus, er Jesus
klar i sin omtale av seg selv.
Han er et brød som er gitt oss og som vi skal ta til oss. Han er
åpenbart både for Gud og oss. Og det er en nødvendighet for oss å ete
ham.
”For
Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. De
sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød! Jesus sa til dem: Jeg
er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som
tror på meg, skal aldri noen gang tørste.” Joh 6,33-35
I Johannes 6 er Jesus opptatt nettopp
med det spørsmålet.
Foranledningen til at han taler om seg selv som livets brød, er
brødunderet i ørkenen. Talen hans vakte anstøt. De som ikke hørte ham
til, vendte ham ryggen, mens hans egne ble desto mer bundet til ham.
”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er
brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke
dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen
eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil
gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.” Joh
6,48-51
”For
mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den
som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.
Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen,
slik skal også den som eter meg, leve ved meg. Dette er brødet som er
kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som
eter dette brød, skal leve i evighet.” Joh 6,55-58
Kristus er vår mat. Han skal være stor,
kjær og nødvendig for vårt
hjerte. Vi må til stadighet se ham og tilegne oss det han er for oss.
Alt Gud Fader søker, finner sin
velbehagelige tilfredsstillelse i
Kristus. Vi ser ham i troen og blir sett av Faderen i ham. Hans plass
er vår. Vi er til og med satt med ham i det himmelske. Hvor han er, der
er vi. Og hva han er, det er vi.
Kristus er vårt ”livsopphold”, vårt liv.
(Kol 3,3). Han er Guds brød,
er samtidig vårt brød, det levende brød. I troen eter vi hans kjød og
drikker hans blod. Han er vår sjels beste føde. Vi lever bare når vi
blir ”matet” av ham. Den som opplever ham, kan underskrive salmistens
ord.
”Han som metter din sjel
med det som godt er, så du blir ung igjen
likesom ørnen.” Sal 103,5
Det kunne ikke
spises hvor som helst
”De skal tilhøre Aron og
hans sønner. De skal ete dem på et hellig
sted. For de er høyhellige og hans del av Herrens ildoffer – en evig
rettighet.” 3 Mos 24,9
Prestene kunne ikke ta med seg
skuebrødene ut av helligdommen og spise
dem i sine private hjem eller blant venner. Det var på de hellige
steder de skulle nytes.
Vi vet også litt om hvor vi kan nyte
livets brød og frelsesgodene. Det
er et hellig sted i bønn for Guds ansikt, over en åpen bibel får vi ta
til oss frelsessannhetene og godene i Kristus. Det er et hellig sted
når vi er sammen om Guds ord i det helliges samfunn. Der metter han oss
med gode og margfulle retter. ”Hva Kristus meg har givet, gjør meg for
Gud så kjær”.
”…
for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle
de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og
dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all
kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.” Ef
3,18-19
I de helliges samfunn, gir Herren et
spesielt lys og åpenbaring. Ingen
steder er mottakeligheten for det Gud vil gi større enn der. Det vi
fatter sammen, gir en spesiell velsignelse til oppbyggelse og beriker
oss i kunnskapen om Kristus.
”Alltid salig på Guds dyre ord,
alltid får eg eta ved hans bord.
Å, det
er ei lukka her på jord
å få vera salig!”
(Sangboka nr 415 v. 2)
Bordets list
og krans
Rundt hele skuebrødsbordet var det en
list av gull. Oppe på den var det
en kronet krans. Den skulle beskytte det som var på bordet. Samtidig
var det en vakker utsmykking som fortalte om den store verdi dette
møbelet hadde. Det er viktig å verdsette det rett.
Det hebraiske ordet for list er
”innelukket”. Det vil si det er vernet
om på alle kanter.
Listen skulle være brei som en hånd. Og
det viser oss at Guds hånd er
den bevarende kraft. Ingen ting er Herren mer nidkjær for enn dem som
er vunnet til Kristus.
”
En
bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.” 5
Mos 33,27
”Din høyre hånd støtter
meg.” Sal 18,36
Men ingen har som Jesus talt med makt og
kraft om sin hånds beskyttende
og bevarende makt.
”Og jeg gir dem evig
liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen
skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større
enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er
ett.” Joh 10,28-30
Et av de sterkeste uttrykkene for denne
bevarende gullkanten finner vi
uttrykt av apostelen Peter:
”dere som ved Guds makt
blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er
ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.” 1 Pet 1,5
