”Velsigna band som bind Guds folk i saman her, i same kjærleik, same sinn som i Guds himmel er.”
Ja, Guds folk er et underlig folk, og vi har en vidunderlig status. Årsaken til dette er det forunderlige og vidunderlige forhold som vi har til Kristus.
Kristi omsorgsfulle kjærlighet til sitt folk og hans pleie av sin menighet kommer til syne mellom Guds folk. Det viser seg i at Guds folk blir bundet sammen med samme kjærlighet og samme sinn som er i Guds himmel, slik som det kommer til uttrykk i det sangverset vi startet med.
Det heter i 2 Kor 5,14 at ”Kristi kjærlighet tvinger oss.” Kristus bor ved troen i våre hjerter. Og Ef 5,25 sier at ”Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den.” Han helliget den og renset den. Det står at Kristus nærer og varmer menigheten. Han tar seg altså av den på en vidunderlig og omsorgsfull måte.
Alt han gjør med den er for at han skal ” kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.” (v.27)
Denne Kristi kjærlighet som er nedlagt i Guds folk, gir seg utslag i den innbyrdes kjærligheten som skal råde i menigheten. Det er dette ”velsigna band som bind Guds folk i saman her”. Da vil det gjerne være slik som vi synger i det andre verset i sangen vi begynte med: ”Om nokon av oss lid, så gret vi andre med, og vert han atter løyst og fri, vi oss med honom gled.
Skriften sier klart at alt er av nåde. Og nåden viser seg i Kristi nådegjerning i hans verk og i Guds nådige sinnelag. Hans velbehag mot syndere.
Det er stort at vi i Jesus blod har forløsning, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom. Dette har vi i rikt mål, med all visdom og forstand (Ef 1,7f).
Men Bibelen sier også at nåden har en oppdragende side. Vi trenger oppdragelse og modning. Det heter i Tit 2,12 at ” den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.” Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Derfor er det viktig at vi blir i vintreet Jesus Kristus. Da bærer vi frukt. Og Gud renser oss, så vi bærer mer frukt (Joh 15,1-11). Når vi således vandrer i Ånden, så bærer vi Åndens frukt (Gal 5,16-26).
Fordi nåden som vi har del i i Kristus, har en slik oppdragende virkning, så blir de troende i Jak 1,21 formant til å avlegge ”all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.”
Dette Ordet som er innplantet i oss, er viktig. Det er mektig til å frelse våre sjeler, og det driver oss til ikke å bli en glemsom hører, men gjerningens gjører.
La oss i det nye året huske at vi har en så stor og rik nåde i Jesus Kristus. Måtte Herren velsigne oss til å leve i dette! Amen!