Samlivsrevolusjonen

Av Kjell Skartveit

Da Norge i 2008 fikk en kjønnsnøytral ekteskapslov medførte det en viktig endring med tanke på partnerskapsloven som vi hadde hatt i over 10 år. Denne viktige endringen var retten for lesbiske par til å få barn. Regjeringen skrev selv følgende i sin proposisjon:

Lovendringen gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Fra samme dato er lesbiske samboere og ektefeller gitt rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Biologisk mors ektefelle/samboer får status medmor hvis enkelte vilkår er oppfylt.

Det er interessant å se hvordan samfunnet etter denne endringen raskt skiftet kurs hva angikk lovgivning på områder som handlet om kjønn og samliv. Mens samfunnet vårt ikke syntes å «bry seg» om partnerskapsloven, ble den nye ekteskapsloven startskuddet til en omfattende holdningsendring fra myndighetenes side. Det å gi lesbiske rett til å få barn ved kunstig befruktning, og med innføring av begrepet medmor, var nemlig noen prinsipielt sett viktige endringer som fant sted:

Far skrives ut av historien.
Stortinget vedtok i prinsippet at ingen barn har behov for en far.
Kjønn blir overflødig.
Kjønnets egenskaper gjøres til et resultat av sosialisering.
Begrepet legning må bort, da det innebærer at barn kan trenge en rollemodell et likekjønnet ekteskap ikke kan gi dem.

Skeiv teori blir vår nye virkelighet

Da Stortinget vedtok at to kvinner var nok for et barns oppvekst, medførte det at vi måtte begynne å se verden på en helt ny måte. Barnets opplevelse av seg selv som et gitt kjønn og med behov for rollemodeller av samme kjønn måtte fjernes, og for å gjøre det måtte man bygge all lovgivning og undervisning på en helt ny ideologisk plattform, det vil si man måtte se verden ut fra det man kaller ”skeiv teori”.

Skeiv teori avviser tanken om legning, kjønn og normer for samliv. Alt er tillatt og godt så lenge det finner sted frivillig. Mennesket har ifølge skeiv teori ikke en legning, men orienterer seg etter ulike egenskaper hos partneren, egenskaper man like gjerne kan finne hos det samme kjønn som en selv som hos det motsatte kjønn. På samme måte ble oppfattelsen av kjønn som biologisk betinget avvist. Mennesket skulle definere seg selv, og dermed ble også maskulinitet og feminitet sett på som et resultat av sosiale normer og avvist som grunnlag for barneoppdragelse for gutter og jenter.
Skeiv teori ble først avvist av homofiles organisasjoner, men «tvang» seg etter hvert fram. Homofiles rett til barn må sies å være årsak til dette.
Dermed ble den kjønnsnøytrale ekteskapsloven en formidabel kraft som begynte å påvirke samfunnet ideologisk, etisk og teologisk.

Skeiv teori former lovverket

Vårt lovverk knyttet til de emner som omfatter kjønn, seksualitet og samliv har etter 2008 blitt endret til å stemme overens med skeiv teoris virkelighetsoppfatning.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ble vedtatt i 2013. Denne loven fastslår at begrepet seksuell legning ikke lenger gjelder. Fra nå av oppfattes mennesket som et individ som til enhver tid orienterer seg i ulike seksuelle retninger. Vi er ikke lenger homofile eller heterofile, men mennesker som søker seksuell tilfredsstillelse der den er å finne. Og når loven stadfester at kjønnsidentitet er et resultat av individets egen forståelse, betyr det at den norske stat aksepterer påstanden om at mennesket selv bestemmer hvilket kjønn det er, og at det dermed også er umulig å si hvor mange kjønn som finnes.

LHBT-personer (LHBT står for lesbisk, homofil, bifil og transperson) ble definert som sårbare grupper som krever ekstra vern. Det innebærer at vi alle skal tvinges til å se verden gjennom «øynene» til skeiv teori, og selv akademiske angrep på denne teorien blir kriminalisert. I følge den nye loven fra 2013 kunne slike angrep bli sett på som trakassering, og det ble forbudt. I følge loven er trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Skeiv teoris påvirkning på lovverket fortsatte, og i 2016 fikk vi loven om juridisk kjønn. Barn som har fylt 16 år kan med denne loven selv søke om endring av juridisk kjønn. Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste. Men hva som er til barnas beste er det delte meninger om, og det skal mye fantasi til for å forstå at her ligger det mye ideologisk sprengkraft. Statsråd Bent Høie var da også klar på at hensikten med loven var like mye å forme holdninger til lovens motstandere, som å gi oss retten til å endre vårt juridiske kjønn.

Og inntar skoler og familier

Arbeidet med å forme samfunnet etter skeiv teoris idealer fortsatte i 2016 da regjeringen la fram sin handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, der målet var et mer åpent, trygt og inkluderende samfunn. I handlingsplanen la regjeringen fram over 40 forslag til hvordan regjeringen ville arbeide for å endre samfunnet. Blant annet la den vekt på barnehagene, og foreslo for eksempel at barnehagene skal lære våre barn at det ikke er noe som er normalt med tanke på familie eller kjønn.

2017 ble det vedtatt viktige endringer i vår likestillings- og diskrimineringslovgivning. Loven ble utvidet og går dypere enn lovene fra 2013. Den setter likhetstegn mellom likeverd og likestilling, og Stortinget avviser at man skal få sette grenser for hvordan folk bør leve. Alle valg på det seksualetiske området blir likeverdige så lenge det som finner sted skjer innenfor rammen av fri vilje. Til forskjell fra lovene i 2014 blir nå både skoleverk og familiene inkludert i lovens virkeområde. Lærere får ikke lenger lov til å si at en seksuell orientering er mer naturlig enn andre, og foreldre blir forpliktet til å støtte sine barn i deres valg på det seksualetiske området. Det finner også sted en innskjerping av arbeidsgivers rett til lovlig å forskjellsbehandle. Nå blir det bare tillatt å forskjellsbehandle på grunnlag av seksualitet og samliv hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.

Etiske grenser flyttes

Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven fra 2008 hadde som formål å gi lesbiske kvinner som levde sammen som gifte eller samboere rett til å få barn. Det skulle imidlertid raskt vise seg at loven førte til krav om økt liberalisering. I 2017 er det politisk flertall for å tillate eggdonasjon, og stadig flere ønsker også å tillate surrogati, og ettersom det har vist seg at homofile par skaffer seg barn på svært ulike måter, har også flere partier også tatt til orde for å vedta lover som gjør det mulig å etablere flere juridiske foreldre og gi assistert befruktning for enslige.

Kirken blir også skeiv

Også kirken har merket hva det betyr å akseptere likekjønnet ekteskap. Som i resten av samfunnet, ble også kirken påvirket av skeiv teori.

Sokneprest Tone Marie Falch sa til Klassekampen at den nye liturgien gjenspeiler en revolusjon i kirken når det gjelder menneskesyn og gudsbilde. Lederen for Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sa at kirken måtte utvikle rosa kompetanse, det vil si lære å se verden gjennom skeiv teori, og i Sverige ser vi hva det betyr i praksis. Gud som Far blir vanskelig å forholde seg til. Man krever at kirken skal være kjønnsinkluderende og derfor blir bruk av kjønn problematisk. Samtidig hevder man at Gud ikke er en statisk Gud, heller ikke på det moralske området, og at kjønn bare er sex, og at sex ikke er underlagt moralske vurderinger.

Samlivsrevolusjonen innebærer endringer større enn de vi liker å snakke om. Det er hele vårt verdensbilde som snus på hode. Det er på tide at vi som kristne begynner å snakke om det som skjer, forberede oss på en framtid med utfordringer vi ikke har møtt før.