Paulus er vel en av de meste kjente og betydningsfulle av Jesu Kristi apostler selv om han ikke var en av de tolv.
Paulus ble kalt til tjener for Jesus Kristus og kalt til apostel for å forkynne Guds evangelium (Rom 1,1).
I denne lederartikkel vil vi skrive noe om hans liv, strid og bortgang.

Paulus barndom og ungdom
Paulus ble født i Tarsus i Kilikia (Apg 21,9).Vi vet ikke når, men det hevdes at han ble født noenlunde på samme tid som Jesus. Hans far var romersk borger og fariseer (Apg 23,6). Ved sin omskjærelse fikk han navnet Saul. Men som mange jøder på den tid, hadde han også et gresk navn: Paulus.
Vi kjenner ikke til Paulus sine første år, men vi antar at han ble oppdratt i den strenge jødiske religiøsitet. Josefus sier om den jødiske oppdragelse: ”Det å holde budene og den deri foreskrevne gudsfrykten anser vi som det viktigste av alt i livet. Og lovene lærer vi fra det øyeblikk bevisstheten våkner.”
Paulus sitt morsmål var arameisk, men like fra barndommen lærte han gresk.
Som ung kom han til Jerusalem hvor han i Apg 23,3 sier: ”Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært etter de strenge krav i den lov som vi har fra fedrene.”

Hat mot de kristne
I Gal 1,13 forteller Paulus hvor hardt han forfulgte kristne og forsøkte å utrydde dem. Følgelig leser vi i Apg 8,1 at Saulus samtykte i mordet på Stefanus. Etter dette utbrøt det en forfølgelse mot de kristne.
Guds ord sier: ”Men Saulus herjet menigheten. Han trengte inn i hus etter hus og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel” (Apg 8,3).
Paulus gikk så til ypperstepresten for å få med brev til Damaskus for å gripe kristne og føre dem i lenker til Jerusalem (Apg 9,1-2).

Paulus sin omvendelse
Da Paulus nærmet seg Damaskus, skjedde det noe underlig. Det strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: ”Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?” (Apg 9,4). Jesus åpenbarte seg for Paulus og ba ham å gå inn i byen. Jesus åpenbarte seg også for Ananias og ba ham å gå i møte med Paulus. Han la hendene på Paulus så han fikk synet igjen og ble fylt av Den Hellige Ånd og ble døpt.
Apg 9,20 sier: ”Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.”
Forfølgeren hadde nå møtt Jesus, blitt omvendt og forkynte frelsen i Jesus Kristus.

De tre misjonsreisene
Den første misjonsreisen (47-48 e. Kr.) omfattet Kypros og landskapet Pisidia i det sørlige Lilleasia. I flere byer forkynte han sammen med Barnabas evangeliet, og det hadde stor framgang. Men de møtte også mye motstand og forfølgelse.
Den andre misjonsreise (49-52 e.Kr.) gikk først vestover gjennom Lilleasia. Han besøkte først Lystra hvor han møtte Timoteus som ble med ham og Silas videre. Hensikten var nok å forkynne evangeliet i Lilleasia. Men i følge Guds ord hadde Paulus et syn hvor han så en makedonier som bønnfalt ham og sa: ”Kom over til Makedonia og hjelp oss!” (Apg 16,9). Paulus forsto nå at det var Gud som hadde kalt dem til å forkynne evangeliet i Europa. De forkynte evangeliet i Filippi, Tessalonika, Berøa, Aten og Korint. Fra Korint dro de via Efesus tilbake til Antiokia og Jerusalem.
Også på denne turen begynte Paulus arbeidet på nye steder ved å å besøke synagogen, men ofte ble han møtt med motstand og trussel fra jødene som for eksempel i Filippi hvor de ble satt i fengsel (Apg 16).
Under besøket i Aten holdt Paulus den berømte tale på Areopagos hvor noen av tilhørerne kom til tro, men andre spottet, særlig da de hørte om dødes oppstandelse (Apg 17,32).
I Korint ble Paulus i halvannet år og forkynte evangeliet. Mange tok imot det der.
Den tredje misjonsreisen (52-56 e. Kr.) startet også i Antiokia og gikk vestover gjennom Lilleasia. Her besøkte han Lystra, Ikomium, Antiokia og Efesus. I Efesus virket han i tre år med stor framgang, men på grunn av motstand og trussel fra hedenskapet, dro Paulus videre tilbake til Jerusalem.

Paulus sitt skriftsyn og litterære virksomhet
Skriften (GT) var for Paulus Guds innspirerte og autoritative ord gitt til frelse og nytt liv for enhver som tar imot Ordet (se 2 Tim 3,16-17!).
Også Det nye testamentet er Guds inspirerte og autoritative ord (se 1 Tess 2,13!).
I alle de 13 brev i Bibelen av Paulus er gjennomsyret av den tanken at det er Guds hellige og innspirerte ord til frelse, helliggjørelse, tukt og trøst.
Paulus tar opp alle relevante dogmatiske og etiske spørsmål som har betydning for menneskeheten og Guds meninghet.
Han skriver også om de siste tider med lovløshet, frafall, vranglære. Likedan om Satan, dyret og den falske profet som skal ha sin storhets tid, før Herren skal dømme dem og kaste dem i Ildsjøen.

Motstand og strid
Paulus møtte stor motstand og måtte stride for evangeliet til alle tider.
I 2 Kor 11,23-29 oppsummerer Paulus det tjenesten hadde kostet ham:
”Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd. Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg?”
Et av de vanskeligste områder for Paulus var kampen mot vranglære. For ham var det viktigste å stride imot all lære som gikk imot Bibelens dogmatiske og etiske prinsipper. I 2 Kor 11 leser vi om denne kampen. I vers 3 sier han: ”For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke har mottatt - da tåler dere det så gjerne.”
Paulus advarer menigheten i Korint mot vranglærerere og kaller dem falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler (2 Kor 11,13). (Se også om vranglærene i Gal 1,6 ff.!)br> Gnostisismen var en annen vranglære som også Paulus advarte mot. I 1 Tim 6,20 skriver Paulus om den kunnskapen som med urette blir kalt så.
Kunnskap heter gnosis på gresk. Gnostisismen er utledet av dette begrepet. Gnostisismen forkynte at frelsen ble nådd gjennom “kunnskap” om åndelige mysterier, ikke ved troen på Jesu Kristi soning og stedfortredende død på korset. (Se også om gnostisismen i brevet til Kolossenserne!)

Advarsel og kamp mot Djvelen og hans åndehær
Den mektigste av Guds motstandere er Djevelen (anklager, baktaler). Satan som er hebraisk og betyr ” fiende” eller ”motstander.” Guds motstander har mange forskjellige navn.
Djevelen er en personlig og ond åndsmakt som står Den treeninge Gud imot på alle områder i universet. Han har også med seg falne engler og er de onde ånders herre.
På Golgata overvant Jesus djevelen og hans åndehær, men de fortsetter å kjempe mot Den treenige Gud og menneskene til dommens dag.
I Ef 6,11-12 oppfordrer Paulus de troende og sier: ”Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær Ihimmelrommet.”
I de siste tider vil kampen bli stadig hardere med diskriminering, forfølgelse og forføring av de kristne. Derfor må vi holde fast på Bibelens lære på alle områder.

Paulus sine siste dager på jord
I 2 Tim 4,6-8 leser vi at Paulus bebuder sin bortgang fra denne jord og ser fram til å få “rettferdighetens krans.”
”For jeg blir alt ofret og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.”
Paulus sier at nå skal hans liv bli ofret. Professor William Barclay skriver at det er som Paulus sier: ” Dagen er slutt. Det er på tide å stå opp og gå. Og mitt liv skal nå utgytes som et offer for Gud.” Paulus hadde tidligere gitt alt for Herren, nå skulle han også gi sitt liv for Ham.
Som vi har sett har Paulus stridd den gode strid ved sin misjonsvirksomhet og fullført sitt livsløp i tjeneste for Herren under alle omstendigheter. Hele tiden har han bevart troen og fullført tjenesten med troskap.
Derfor står løfte fra Herren klart fram: Han skal få rettferdighetens krans. Den ligger nemlig rede for ham.
Ikke bare Paulus skal få den, “men alle som har elsket hans (Jesu) komme.” Hvor herlig for hver botferdig synder å få høre at Jesus vil gi rettferdighetens krans til hver enkelt som har tatt imot Jesus Kristus.

Avslutning
Fra et stille liv i Tarsus ender Paulus sitt liv i Rom hvor han etter et fengselsopphold ble henrettet antagelig i år 67 e. Kr.
Som en ivrig fariseer ble han en forfølger av de kristne, inntil Herren stanset ham og kalte ham til frelse og tjeneste i Guds rike.
Under vanskelig forhold og forfølgelse forkynte han evangeliet til frelse, nytt liv, helliggjørelse, tukt og trøst til sin død.
Før sin død så han fram til å få rettferdighetens krans av Herren Jesus Kristus.Ikke bare han skulle få den, men alle som tar imot Jesus Kristus.