Svøpt i en krybbe lå barnet,
en frukt av profetenes ord.
Kom se hans løfte fullbåret,
vår Far som i sannhet er stor.

Her blir han vår, denne ene
som gir oss det endelige svar
på livsgåtens martrende byrde.
Her kom han som er og som var.

Før alt var han til denne ene
som gjester oss i denne natt.
Så takk ham da, menneske, Herren!
Hos ham blir du aldri bedratt.

Snart modnes det lovede barnet
til mann, og vår frelse er nær.
Guds kjærlighet lyser i krybben.
Vit menneske; Gud har deg kjær.

Min Jesus, mitt dyreste eie,
et kjærtegn i lidelsens sjakt.
Jeg takker deg, vekter, som våker.
Kom vis meg din kjærlighets makt!

Gud ville gjeste sitt eget,
sitt folk, sine nødstedte små.
Husk dette i prøvelsens sjakter:
Hos Kristus er lindring å få!