Josef og brødrene
I 1 Mos 37-50 får vi et vidunderlig bilde på Jesus, Guds elskede sønn, vår Frelser og Herre. Han vender alt til det beste for oss!
Jesus kom – født av Faderen fra evighet av – født i Betlehem!
Men i 1 Mosebok leser vi om Josefs brødre som typer på oss syndige og svikefulle mennesker. Brødrene avsløres, men reddes av Josef som elsker dem!
Guds plan var å lære dem en lekse om godhet og redning, takket være Josef sin langmodighet og kjærlighet til dem.
For Gud vendte alt til det gode for dem, sier Josef da han åpenbarte seg for sine sjokkerte brødre: – Gud sendte meg hit til Egypten for å redde, ikke bare dere, men mange folkeslag. Og dere fikk Gosens overflod, slik som troende får himlens herlighet til slutt!

Frelse for folkeslagene
Jakob fikk navnet ‘Israel’ av Gud, og han fikk sønnene Josef og Benjamin med Rakel.
Stamfar Abraham fikk kallet, landløftet og sønnen Isak med Sara (1 Mos 12,1-3 og 15,18-21).
Men mens de enda var ca.70 i storfamilien, kom det en stor tørke og hungersnød over Midtøsten. Da gjennomfører Gud sin plan for frelse av folkeslagene.

Josefs historie
Det starter med ungdommen Josefs to drømmer som han fortalte familien:
a) Kornbånd-drømmen og b) Sol, måne, stjerne- drømmen (kap 37). Alle kom og bøyde seg for Josef, og brødrene ble sinte på ham. Enda verre ble det da Jakob gav Josef en fin, sid kjortel. Det vokste fra hat til mordplaner, og da de gjette sin fars buskap i Sikem i Samaria, kom Josef alene med mat til dem. ”Der kommer drømmeren, la oss slå ham i hjel,” sa brødrene. Men Ruben reddet Josef ved først å få han kastet ned i en brønn. Mens Ruben var borte, solgte de andre brødrene Josef. Den side kjortel beholdt de, dyppet den i blodet fra en gjetebukk og sendte den til faren. Han sønderrev sine klær i sorgen, og sa: ”Det er min sønns kjortel, et vilt dyr har ett han opp, Josef er visselig revet i hjel. Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket!” (Jesus lærer oss om dødsriket i Luk 16.)

Ditt kors, o Krist, ble verdens sol..
Ca. 2000 år senere oppførte folket i Jerusalem seg som ville dyr, da de skrek mot Jesus og Pilatus: ”Korsfest, korsfest ham!” (Matt 27,15 flg. Mark 15,6 flg. Luk 23,17 flg. Og Joh 18,39 flg.) Trenger en fordervet slekt frelse? Det er en fryktelig, syndig natur vi har i kjødet vårt! Når så et menneske blir frelst, får det en natur til, sier apostelen Peter i 2 Pet 1,4: ”en guddommelig natur”. Og apostelen Paulus utvider forståelsen i Galaterbrevet: Født av Ånden gir oss en ny åndelig natur i tillegg til kjødets natur. Og de står hverandre imot!
Kan Gud snu det onde til det gode? Ja, her gir Skriften et soleklart bevis på det i de videre kapitler i 1 Mos 39-47. Men han gjør det gjennom Josefs fysiske verk i Egypten.
Han gjør det gjennom sin herlige frelsesplan i Jesu Kristi fullbrakte frelsesverk på Golgatas kors – etter Skriftene!

Tydelige bilder
a) Josef skulle læres opp og prøves – Jesus ble også prøvd i alt!
b) Josef ble 30 år gammel satt til å berge egypterne fra 7 års hunger!
c) Josef reddet sin slekt og hele Egypten og nabolandene.
Et tydelig bilde på Jesus som elsket, tross hatet fra religiøse ledere og romere i et verdensrike!
I korsfestelsen på Golgata bad han: ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør!” At han kunne – og ville? (Fil 2,5-11) Frivillig tok han din og min dom og straff på seg, og var lydig helt inn i korsets død! (2 Tim 1,9-10) Legg merke til: a) Først frelste han alle på korset. b) Så kaller han oss med et hellig kall inn til den fullbrakte frelse! Gud ville ha alle, derfor betalte Jesus med sitt blod for alle! Men den som forkaster Jesus, vil også Gud forkaste en dag! Derfor, skynd deg og påkall Jesu navn! Ja, OMVEND DERE! ropte Jesus. Det kan bli for sent! Han vil frelse i dag!

Josefs liv – og Jesu liv
Mye kunne vi stanset ved i Josefs liv – som i Jesu liv!
Et nydelig trekk har vi når Josef har forklart kongen i Egypt, Farao, sin drøm og gitt han og lederskapet sitt råd ut fra drømmene. Da sier Farao: “Mon det finnes noen som han?”
Å, for et ord om Jesus! De to første kapitler i Kolosserbrevet peker på Jesu storartede skaperverk, men ikke minst hans ufattelige frelsesverk: Se Kol 1,12-22 og 2,2-7 og ikke minst 2,13-15: Vi var – ”døde i synd og overtredelser, men Gud gjorde dere levende idet han tilgav oss alle våre overtredelser – og UTSLETTET SKYLDBREVET mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset!” Se, les og lev ved troen på ham! Han er herlighetens Herre!

Hva det kostet ...
Han ofret alt for deg! Har du fulgt han gjennom Bibelens budskap om Getsemane, Gabbata og Golgata? Ikke bare var hans inkarnasjon og jomfrufødsel et stort Guds under, men har du sett hva det kostet ham? Og har du sett hva det kostet Faderen, som sa: ”Dette er min Sønn, den elskede!” Og så førte Faderen ham fra bønnekampen i Getsemane, via hans bekjennelse i det høye råd, (Mark 14,60-65), på spørsmålet fra ypperstepresten: ”Er du Messias, den velsignedes Sønn?” Jesus sa: ”Jeg er!” (samme som 2 Mos 3,14) ”Jeg er, og dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer!” (Mark 14,62) HALLELUJA! Bekreftet i Åp 1,7.

Ingen som Jesus
Gjennom alle forhør førte Gud Sønnen mot Golgata: Her skulle det råd de sammen hadde lagt før verdens grunnvoll ble lagt, bli full-byrdet! Jesus oppfylte alt og triumfen hans var “DET ER FULLBRAKT” (Joh 19,30).
–”Mon det er noen som ham?” spurte Farao! Nei – det er ingen som Jesus Kristus, Guds herlige Sønn! Det skal snart alle måtte sanne og bøye kne for!
For Gud sendte oss sin Sønn for å frelse oss. Måtte det ikke være forgjeves for noen som leser dette!
Med sitt hellige og uskyldige blod har han kjøpt oss – og han bar sitt blod inn på nåde-stolen i himmelen hos Gud og fant en evig forløsning (Heb 9,11-12).
Farao kalte Josef ”verdens frelser” og gav ham en hustru (1 Mos 41,45). Jesus har og vunnet seg en brud ved sitt offer, og snart skal han hente hele brudeskaren hjem til Lammets bryllup (1 Tess 4,15-18 og Åp 19,6-10).
Ja, “det er dog noe å være barn, av Gud den evige Fader” (Joh 1,12-13).