Bladet “Ungdom og Tiden” hadde i sin tid en spørrespalte. “Kjære Redd” stiller et spørsmål siden vedkommende er redd for å ha syndet mot Den Hellige Ånd. Misjonær Gudmund Vinskei svarer på dette spørsmålet i nr. 3-1977 av bladet.
Bibelen sier at det er en synd som ikke forlates. Les Mark 3,28 og 29, Luk 12,10, 1 Joh 5,16 og 17, Heb 6,4-6 og Heb 10,26-29.
Det er bare kristne som har levd i samfunn med Gud som kan gjøre denne synd. Det er ikke en hvilken som helst synd mot Den Hellige Ånd, men kun den synd som kalles bespottelse mot Ånden. Det er ikke det samme som frafall. For Guds ord taler tydelig om frelse også for frafalne. Men det frafall som kommer ved å spotte Ånden, er uopprettelig. Å spotte Ånden forutsetter hat til Ånden. Ånden og alt det som hører Ånden til. Den som spotter Ånden er klar over det han gjør, og det er Den Hellige Ånds virkning i hjertet som han håner og spotter. (Brandtzæg).
Han har opplevd Åndens gjerning i sitt hjerte og sett inn i evangeliet, men ”foraktet paktens blod” og ”forhånet nådens Ånd” (Heb 10,29).
Guds ord sier at følgen av denne utilgivelige synd er at ved kommende ikke kan ”fornyes til omvendelse” (Heb 6,5). Frafallet er uopprettelig fordi selve sinnstilstanden ikke lenger er til å forandre. Årsaken ligger ikke hos Gud – at han ikke mer vil gi syndenes forlatelse. Årsaken er at synderen ikke lenger kan ta imot den.
Han kan nok skjeve for følgene av sin synd, men han kan ikke mer sørge over den eller søke å bli frelst fra den. Derfor kan vi trygt si at det menneske som lengter etter å bli befridd fra sin synd og sørger over at hjertet er hardt og kaldt, han har ikke gjort denne utilgivelig synd. Han merker jo uroen og kallet fra Herren som ber ham å vende om til Jesus.