Se, Herren lever!
Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud.
Min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død
Fordømmelsens piler brøt,
og knuste mørkets våpen.
O røst, Min trøst
Ved hans seier,
som jeg eier.
Helved bever,
Han var død, men se, han lever.

(Sangboken nr. 661. Birgitte Cathrine Boye 1778)

Den største dagen i kirkeåret og den største dagen i historien hittil, er påskemorgen. Når Jesus Kristus kommer igjen til frelse for dem som venter på ham, vil vi få en like stor dag. Hvilken grunn til glede er ikke påskemorgen – en dag, en morgen som forandret alt.
Mørket, døden, sorgen og nøden var ikke det siste, for det kom en påskemorgen med lys, liv, glede og herlighet. En herlighet som skal vare i all evighet, Takk Herre Jesus Kristus for din oppstandelse!
I Lukasevangeliet kapitel 24 leser vi om Jesu oppstandelse. I dette kapitelet er det som om alt er åpnet. Vi møter en åpen grav, vi hører om åpne øyner, åpne skrifter og til slutt en åpen himmel ved Jesu Kristi himmelfart.

Åpen grav og åpen forstand

De første som går til graven påskemorgen er de tre kvinnene. Den første er Maria Magdalena som Jesus hadde drevet syv vonde ånder ut av. Hun var så glad i Jesus Messias. Nå trodde hun at han var død og borte for alltid. Hun hadde med seg en salve som hun skulle salve Jesu døde kropp med, tenkte hun. Men fikk hun bruke salven sin? Nei, det fikk hun ikke. Det var enda en Maria der. Det var mor til Jakob den yngre, en av Jesu disipler. Faren het Alfeus. Den tredje kvinnen var Salome. Hun var søster til Maria, Jesu mor, og mor til Jakob og Johannes. Tenk at disiplene Jakob og Johannes var Jesu søskenbarn.
Kvinnene gikk inn i graven. De skjønte ingenting, for graven var tom! De fikk ikke bruk for salven sin.
Brått står det to menn hos dem kledd i skinnende klær. Mennene taler til dem: ”Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp den tredje dagen. Da mintes de hans ord.” Lukas 24,5-8 De to englene sa akkurat det samme til de tre kvinnene som Jesus Messias gjentatte ganger hadde sagt til sine disipler før sin lidelse, død og oppstandelse. Men de trodde ikke hans budskap. Det hadde heller ikke disse tre kvinnen gjort, før akkurat det samme budskapet ble gjentatt for dem, etter at alt hadde blitt oppfylt for dem til punkt og prikke.
De hadde med egne øyne og med vitne sbyrd fra de andre i kretsen om Jesus Messias, fått høre og se at ingen av Jesu ord hadde slått feil. Først nå trodde og forstod de. Deres hjerte, sinn og forstand var blitt åpnet ved den åpne og tomme graven.

Disiplenes treghet med å tro

Kvinnene gikk rett til apostlene og fortalte det underfulle som hadde skjedd. De fikk en elendig mottagelse på sitt herlige budskap: ”Og apostlene syntes dette var løst snakk og de trodde dem ikke.” Lukas 24,11 Men Peter og Johannes gikk til graven. Peter kom frem, gikk inn, gikk hjem igjen, mens hans undret seg over det som hadde skjedd (Lukas 24,12). Han trodde enda ikke.
Det var annerledes med Johannes. Han gikk inn i graven, så og trodde (Joh 20,8. Hans sinn og hjerte ble åpnet. Han trodde da han så linklærne og svetteduken lå i graven uskadet og i ett stykke. Jesu herlighetslegeme hadde gått gjennom linklære og svetteduken uten å ha skadet dem. Det var bare to tomme kokonger som lå igjen. Linklærne og svetteduken rundt hodet var jo blandet med over 30 kg salve. Så mye salve hadde blitt brukt ved Jesu kongelige begravelse Alt hadde størknet, og nå lå de ubrutte skallene igjen. Det var bare en forklaring. Jesus Messias var oppstått! Det skjønte og forstod Johannes. Han var den første av apostlene som forstod det fantastiske som hadde skjedd. De andre disiplene fikk sine øyner, sinn og forstand åpnet samme kveld: ”Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side: Da ble disiplene glade, da de så Herren.”
(Joh 20,19-20)

Åpnede Skrifter
Den samme kvelden åpnet han også deres forstand i forhold til Det gamle testamentet. Nå var ikke lenger de hellige skriftene stengte for dem åndelig sett. De fikk åpnende skrifter. Og det var Jesus Messias som åpnet skriftene for dem: ”Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.” Lukas 24,46-47
Budskapet om omvendelse og syndenes forlatelse skulle apostlene få bære ute i verden på grunnlaget av Jesus Messias sitt fullbrakte frelsesverk.
Vi vender så tilbake til de tre kvinnene ved graven.

Han er ikke her, han er blitt reist opp

Kvinnene trodde med full overbevisning at Jesus Messias fortsatt lå i graven. Mer feil kunne de ikke ha tatt. Var det et sted Jesus Messias ikke var, så var det i graven. Englene sa: ”Han er ikke her, han er blitt reist opp.”
Guds Sønn og Messias kunne ikke bli i graven, for dødens makt kunne ikke holde på ham som var og er selve Livet. Guds Sønn kunne ikke bli i døden. Han hadde etter loven rett til liv. Han var syndfri og hadde derfor rett til evig liv og til å bli løst fra dødens forbannelse.
Men han måtte dø for deg som leser disse linjene. Han måtte om graven for deg. For det han gjorde var at han døde din død. Han smakte dødens gru for deg. Han døde for dine synder. Han lot Gud Fars vredesdom over all verdens synd, ramme seg slik at den ikke skulle ramme deg. Han frelste og berget deg. Han ble en lynavleder for deg slik at ikke Guds vredeslyn skulle ramme deg.
Og han døde virkelig. Han var død, men se han lever. ”Han oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.” Apg 2,24
Jesus Messias sa selv: ”Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.” Joh 10,17-18

Vårt budskap til den ugudelige

Vi har fått det samme budskapet som kvinnene og apostlene. Vi skal forkynne omvendelse og syndenes forlatelse ved troen på Jesus Messias til dem vi møter. Vi skal få si dem at Jesu frelsesverk er fullbrakt og alt skjedde som det var sagt på forhånd. Guds Ord er til å stole på og det stemmer fullkomment. Det som ble profetert, ble oppfylt.
Vi skal få be, arbeide for å forkynne det budskapet som åpner hjerter, øyner og forstand hos dem som vandrer i mørket. Vi skal få forkynne frelsens budskap for den ugudelige, og så vil Jesus Messias åpne hjertet og forstanden ved sin Ånd.
Skriftene er åpne for hjerters øyner for oss som tror på Jesus Messias. Vi leser den åpne Guds bok under vår vandring under en åpen himmel, der Gud Far smiler ned til oss.

God påske!