På en høyde langt borte stod en gang et kors,
symbolet på smerte og skam,
hvor all verdens misgjerning og skjensel og dom
ble lagt på Guds hellige Lam.

KOR: Jeg vil elske det eldgamle kors,
til dets mektige favn vil jeg fly.
Jeg vil klynge meg fast til dets fot,
inntil kronen jeg får over sky.

Å, det eldgamle kors, så foraktet det er,
har på meg slik en dragende makt.
For Guds Hellige Sønn det i lydighet bar
da det tungt på hans skuldre ble lagt.

På det eldgamle kors ser jeg Kristus så skjønn!
Han er Livet, mitt håp og min del.
På det korset han led da til rette han sto
for min synd, for å redde min sjel.

Jeg vil aldri forlate det eldgamle kors,
jeg med glede vil bære dets skam.
Og en dag han meg kaller til herlighet stor,
hvor jeg evig skal være hos Ham.

T/M: George Bennard 1913
Overs.: Thomas Ball Barratt