Herrens løfte om å sende en profet som Moses, går som en rød trå gjennom Det gamle testamentet. Allerede på syndefallets dag lød Herrens løfte om at “kvinnens ætt skal knuse slangens hode” (1 Mos 3,15). Og i 1 Mos 12,3 sier Herren til Abraham: “Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.” (Se også Gal 3,8!).
I 5 Mos 18,18 sier Herren ved sin tjener Moses:
“En profet vil jeg reise opp for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.”
Dette er Herrens løfte. Gud vil oppreise en profet i Israel. Han vil legge sine ord i hans munn, og denne profet skal tale til folket alt som Gud Fader ber ham om.
Dette er en tydelig profeti om Messias som skulle komme i sin tid. Da skulle ikke folket høre på falske profeter, trollmenn, heksemestre eller spåmenn. Nei, den profet Herren skulle sende, skulle tale Guds ord.
Gjennom sitt utvalgte folk, Israel, ville Gud sende en Frelser til jord i sin tid.

En kvist skyter opp
Profeten Jesaja, som levde omlag 700 f.Kr, profeterte om Herrens tjener Messias komme. Med bilder fra naturen talte han om Messias som ville komme i menneskelig skikkelse. Han taler om “en kvist” som skjøt opp for Guds åsyn. En kvist som stiger opp fra en gammel stubb av et nedhugget tre. Den kalles “Isais stubb” (Jes 11,1). Stubben syntes å være fullstendig livløs, men det skyter opp en kvist fra den. Stubben er et bilde på Davids falne rike. Det var en gang stort og mektig, men nå har det fallert og synes som det er nesten dødt. Det er imidlertid ikke helt dødt, for det kommer en arving til dette riket, Messias.
Denne kvisten er “som et rotskudd av tørr jord”. Rotskuddet stiger fram fra mager og ufruktbar jord. Et bilde på fattigdom, sparsom-melige kår og for liten anseelse. Profeten skildrer Herrens Messias som Davids ætling som stiger fram under enkle og sparsommelige kår.
Profeten Sakarja taler om en mann som heter “Spire” som skal bygge Herrens tempel og herske på sin kongekrone. Han skal også være prest (Sak 5,12-13).

Messias’ guddommelig opphav og egen-skaper
Men profeten Jesaja taler også om Messias’ guddommelige opphav (Jes 9,6): “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste”.
Jesaja karakteriserer ham også med guddommelige egenskaper. Han sier: “Herredømmet er på hans skulder”. Det vil si: Han skal herske over hele verden og over sin kirke. Han skal kalle alle mennesker fram for den hvite tronen på dommens dag og herske over den nye himmel og den nye jord til evig tid.
Han kaller ham for “Under”. Han var født på underlig vis. Hans liv og gjerning, død, oppstandelse og himmelfart var et under. Han er også et under for hver enkelt som får møte ham og ta imot ham som Frelser.
Han er “Rådgiver”. Han gir menneskene de rette og beste råd. Han tvinger ingen til å ta imot frelse, men han kaller på menneskene og ber dem om å ta ham imot, den eneste Frelser i verden. Han er “Veldig Gud”. Jesus Kristus er Guds Sønn. Han har vært til fra evighet av. Alt er skapt ved og til ham. Han holder universet oppe inntil dommens dag. Han er Messias, Kristus som Gud Fader har utvalgt til å skaffe frelse til veie for Adams falne slekt. Han skal dømme alle mennesker på den siste dag og være Herre til evig tid.
Han kalles “Evig Far” fordi han vil være far for den frelste skare fra hele verden, til alle tider og i all evighet.
Han er “Fredsfyrsten” som skaper fred i hjertene hos dem som tar imot hans frelse, og Han skal være fredsfyrsten i den nye himmel og på den nye jord til evig tid, hvor alt urent og syndig er borte.

Utgang fra evighets dager
Profeten Mika som levde på omlag samme tid som Jesaja sier at en hersker skal utgå fra Herren: “Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager” (Mika 5,1).
Det er en profeti fra Gud Fader fra ham skal det utgå en som skal være hersker over Israel. Han har alltid vært til, men nå skal han stige fram og bli født i Betlehem, Davids stad. Selv om David ble født i Betlehem (brødhuset), så var Betlehem i historisk per-spektiv en liten og ubetydelig by i forhold til andre steder i Israel.
Men han som skulle bli født der i tidens fylde, hadde en fortid. Han var nemlig Gud. Han hadde ikke noen begynnelse, for han var til fra begynnelsen av. Han var den andre person i Guddommen, Guds enbårne Sønn og hadde følgelig alle guddommelige attributter og egenskaper.

Det nye testamente stadfester Guds løfter om Messias fra Det gamle testamente
Det nye testamente stadfester at Guds løfter om Messias ble oppfylt. I Joh 1,45 sier Filip til Natanael: “Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.”
Joh 6,14 forteller at da folket så de tegn Jesus gjorde sa de: “Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.”
Det nye testamente stadfester også at Jesus er konge. I Matt 21,5 sies det: “Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel – på trelldyrets fole.” Da Jesus stod framfor Pilatus, sa Pilatus til ham: “Så er du dog konge?” Jesus svarte: “Du sier det, jeg er konge” (Joh 18, 37).
Ja, han skal være konge, ikke bare for Israel, men for hele verden. Han er endog kongenes konge.
Det nye testament stadfester også at Jesus var yppersteprest (Heb 3,1).
Guds ord sier: “For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – en hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene” (Heb 7,26).
Det gamle testamente kunngjør at Messias er Guds Sønn og skal bli født i Betlehem. Følgelig kommer han til å ha både guddommelige og menneskelige attributter. Han skal være konge (hersker), profet og prest (yppersteprest), noe som bekreftes i Det nye testamentet.